Slaget ved Niså
Slaget ved Niså var et sjøslag mellom danske styrker under ledelse av Svein Estridsson og en norsk flåte under ledelse av Harald Hardråde i 1062. Slaget fant sted ved elven Nissan i dagens Sverige, men var den gangen under Danmark. Den norske styrken vant slaget. Ifølge tradisjonen skal den danske flåten ha bestått av 300 skip og den norske bare av 150 skip.
Harald hadde herjet i Danmark og ble på vei hjem omringet av Sveins leidangsflåte. Slaget skal ha begynt i løpet av aftenen og pågått frem til neste dag. Noen av danskene skal ha flyktet under slaget, og Saxo Grammaticus legger skylden på leidangen fra Skåne:
«Mens danskene nå ikke kunne vente noen tilgang av stridsklare forsterkninger, kom en norsk høvding uventet sine landsmenn til unnsetning. Da Skånene så det, løste de nedslagne og modfaldne, for at lyden ikke skulle røpe dem, forsiktig deres skip ut fra flåten, hugget over tauene, brøt formasjonen og listet seg i nattens mulm og mørke bort fra den øvrige flåte og flyktet med dempede åreslag hemmelig opp elven, tilbake den veien, de var kommet, forlot så deres skip og flyktet gjennom enger til spott og skjemsel, så lenge Danmark består, derfor har denne skammelige flukt, som de hadde all grunn til at gremmes over, har satt et uutslettelig brennmerke på dem og deres etterkommere.
Det fortelles at Skjalm Hvide som hadde stor makt på Sjælland, og som anses for å være stamfar til den mektige Hvide-slekten ble tatt til fange av nordmennene. Han klarte senere å flykte fra fangenskapet. Skjalm skal også hatt en svært dyktig berserk blant sine menn, med navnet Aslak. Han hadde en stor eikestokk som han skulle lage ror av, men denne brukte han under slaget da han gikk berserkergang på et av de norske skipene med sin digre trekølle. Han slo ned mange menn med sine slag.
Slaget nevnes av i hvert fall tre samtidige skalder, Hallar-Sten, Arnor Tordsson og Tjodolv Arnsson, alle på oppdrag fra Harald Hardråde. Slaget er også nevnt i kongesagaene Fagrskinna og Morkinskinna. Senere beskriver også Snorre Sturlason og Saxo Grammaticus slaget. Adam av Bremen nevner ikke slaget, men han fikk mye av sin informasjon fra folk som stod nær Svein Estridsson. Det finnes ingen arkeologiske spor etter slaget, men det er heller ikke vanlig for slag fra denne tiden.