Slaget ved Leuze

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Slaget ved Leuze fant sted den 18. september 1691 og var et kjent fransk kavaleriangrep i niårskrigen, mot en større allierte styrke.

Marskalk Luxembourg fikk melding om at Vilhelm III av Oranien hadde reist til England i den tro om at felttoget for 1691 var over. Waldeck, som nå hadde kommandoen, var i ferd med å gjøre klar for vinterkvarter.

Marskalk Luxembourg var nær Tournai fikk Marsilly til å rekognosere.Hovedarméen til de allierte var på vei bort, mens en baktropp av kavalerister var tilbake ved Leuze. Luxembourg handlet raskt. Han sendte en avdeling til å følge etter hovedarméen, og med skvadronene til Villars og Marsilly gikk han til angrep uten advarsel. Det franske kavaleriet gikk til angrep og benyttet bare sverdene sine.

Det allierte kavaleriet var større, men kunne ikke mønstre fordi de hadde begrenset plass til å manøvrere i. Det allierte infanteriet, inkludert regimentet til Mackay tok også del i slaget, men fikk ikke utrettet stort.

Slaget varte bare i to timer, men var en total seier for franskmennene. De flyktende soldatene som var tilbake av det allierte kavaleriet ble reddet av soldater sendt tilbake av Waldeck. Luxembourg hadde deltatt midt i slaget selv og måtte forsvare seg mot direkte angepnmot seg selv.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gaston Bodart: Militär-historisches Kriegs-Lexikon, (1618–1905). Wien 1908, S. 115.
  • Militär-Konversationslexikon. Bd 4. Leipzig 1834, S. 645 ff. Digitalisat