Slaget ved Ettak
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Slaget ved Ettak på Västergötland, vest for sjøen Vättern, var en mindre trefning mellom svenske og danske styrker i 1277 hvor danskene led nederlag.
Valdemar Birgersson hadde alliert seg med den danske kong Erik Klipping i kampen mot sin bror Magnus Ladulås i 1277. Året før hadde Magnus Ladulås og Erik Klipping blitt uenige, og grunnen var antagelig at Erik mente å ha et krav for å ha gitt hjelp mot Magnus’ opprørske bror Valdemar. Hjelpen ble verdsatt av Erik til 6000 mark sølv. Magnus bestred dette kravet da han anså at han hadde rett til et avdrag for de danske soldatenes herjinger da de trakk seg ut av Sverige. Denne uenigheten førte deretter til åpen krig da Magnus i 1276 herjet i Halland og videre ned i Skåne. Da han møtte en dansk hær under ledelse av marsken Uffo trakk han seg raskt tilbake.
Året etter marsjerte Erik Klipping inn i Småland som et svar på de svenske herjingene. Da han ikke møtte motstand ble den danske hæren mer overmodig og gikk inn i Västergötland. Ved påske kom en svensk styrke på 200 ryttere til for å drive danske tilbake. Hærførere var ridderne Ulf Karlsson, Peder Porse og Offe Diver. De kom over danskene, ledet av Bengt av Alsø og Palne Vit, da disse hadde slått leir ved Ettak. Danskene satt og spiste da svenskene overfalt dem. Med stor kraft trengte svenske overraskende inn i den danske leiren. Danskene fløy forvirret rundt og lette etter sine våpen. Bengt av Alsø klart å ta seg ut på egen hest, men Palne Vit ble tatt til fange.
Svenskene tok mange fanger som etterhvert ble sluppet fri senere etter å ha sverget riddered på aldri å komme tilbake til Sverige. Det er mer riktig å kalle det et voldsomt overfall enn et regulært slag da danskene knapt maktet å gjøre motstand. Sammenstøtet hadde heller ingen betydning for krigens utvikling da danskekongen senere utrustet en ny og større hær som herjet i Västergötland på senåret 1277. Til sist led antagelig Erik nederlag ettersom han trakk seg tilbake. Senere forhandlinger under Freden i Laholm i begynnelsen av 1278 førte til at Erik senket sine krav med 2000 mark sølv.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sundberg, Ulf: Medeltidens Svenska Krig, Hjalmarsson & Högberg (1999) 2002. ISBN 91-89660-11-0