Slaget ved Barcelona
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Slaget ved Barcelona | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Det katalanske opprøret, del av trettiårskrigen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Frankrike | Spania | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Armand Maillé-Brézé | Juan Alonso Idiáquez | ||||||
| Styrker | |||||||
| 44 orlogsskip 25 galeier 14 brannskip | 36 orlogsskip 10 galeier 6 brannskip | ||||||
| Tap | |||||||
| Usikkert, sagt på 3 000 døde og sårede | Usikkert, sagt på 622 døde og sårede | ||||||
Slaget ved Barcelona var et slag under det katalanske opprøret som varte i tre dager fra 1. til 3. juli 1642. Slaget sto mellom den franske og den spanske flåten. Den franske flåten besto av total 83 krigsfartøyer, hvorav 44 skip, 25 galeier og 14 brannskip. Fra 1. juli besto den spanske flåten av 52 krigsfartøyer, hvorav 36 skip, 10 galeier og 6 brannskip. Dette var en av samtidens største maritime sammenstøt på Middelhavet der kampene var om herredømmet over sjøveiene til Barcelona.
I de tre dagene hadde begge flåter flere sammenstøt der de rettet konsentrerte angrep på hverandre med brannskip. Under forvirringen som oppsto under sjøslaget ble et fransk storskip ødelagt med stort tap av liv. Den franske overmakten ble til slutt for mye for spanjolene, som trakk seg vekk fra farvannet. Sjøslaget ble ikke avgjørende i det katalanske opprøret og den franske flåten, som støttet de katalanske opprørerne, returnerte til Mallorca.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Jan Glete Warfare at Sea 1500-1650 2000 ISBN 0-415-21455-6