Det katalanske opprøret

Maleri av Hermenegildo Miralles (1910) som viser drapet på Dalmau de Queralt, greve av Santa Coloma, på Corpus de Sang.

Kart over Catalonia med oppdelinga etter Pyreneene-traktaten.

Det katalanske opprøret (på katalansk kjent som Guerra dels Segadors; spansk: Guerra de los Segadores; engelsk: Reapers' War) var en konflikt som påvirket fyrstedømmet Catalonia mellom årene 1640 og 1659. Det hele endte med en traktat i kjølvannet av den fransk-spanske krigen (1635–1659), som kalles Pyreneene-traktaten, som gjorde at området Roussillon og halvparten av Cerdanya ble overført til Frankrike, og dermed splittet den katalanske befolkningen og de nord-katalanske territoriene fra fyrstedømmet Catalonia og Aragóns kronvelde, og trakk dermed grensene til Spania tilbake til fjellkjeden Pyreneene.

Opprøret hadde sine røtter i misnøyen blant den katalanske befolkingen over tilstedeværelsen til kastiljanske tropper under krigene som utspant seg mellom Spania og Frankrike som del av tredveårskrigen. Under krigen ble en katalansk republikk utropt i den selvstyrende spanske regionen Catalonia. Ved begynnelsen av opprøret i 1640 var det et samtidig opprør i det da spanskkontrollerte Portugal. De samtidige opprørene mot spansk styre i to motsatte hjørner av den iberiske halvøy, samt konflikten med Frankrike, gjorde at det portugisiske opprøret var vellykket og at Portugal etter 60 år som en del av Spania var i stand til å gjenopprette sin status som et selvstendig land.

Se også

• «Els Segadors», Catalonias nasjonalsang.

Litteratur

• Corteguera, Luis R. (2002): For the Common Good: Popular Politics in Barcelona, 1580-1640. Cornell University Press. ISBN 0801437806; s. 188.
• Elliott, J.H. (1963): The Revolt of the Catalans: a Study in the Decline of Spain (1598-1640). Cambridge.