Slaget på Storsjöns is

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget på Storsjöns is
Konflikt: Norsk erobring av den selvstendig Jemtland
DatoMars 1178
StedSundet mellom Andersön og Sunne i Storsjön, Jemtland
ResultatNorsk seier, Jemtland ble underlagt direkte norsk styre.
Stridende parter
JemtlandNorge
Kommandanter og ledere
ukjentTronpretendent Sverre Sigurdsson av Norge
Styrker
1 200 mann100 mann ?
Tap
over hundre drepteUkjent

Slaget på Storsjöns is var slaget om herredømmet over landet Jemtland mellom jemterne og den norske tronpretendent Sverre Sigurdsson i mars 1178, da sjøen mellom Andersön og Sunne i Storsjön var islagt i den strenge vinteren.

Uten motstand av jemterne gikk Sverre Sigurdsson i 1177 sammen med birkebeinerne gjennom Jemtland på vei til Trondheim, og returnerte vinteren til 1178 for et nytt opphold i Sverige. Jemterne hadde imidlertid besluttet seg for å stoppe de norske opprørerne anført av Sverre, og organiserte en hær oppstilt på 1 200 væpnede menn. Disse skjulte seg i ly av nattemørket på utkantene av den viktige vinterveien på isen over Storsjön mellom Andersön og Sunne, og gikk til overraskelsesangrep på birkebeinerne, som er sagt å ha vært på knapt 100 mann. Trolig var det flere hundre i Sverre Sigurdssons hær.

Birkebeinerne forsvarte seg først, men det var så mørkt at alle hadde vanskeligheter med å se, så Sverre trakk sine menn ut av kampene og holdt seg på avstand, mens jemterne forvirret angrep hverandre. Ved gryningen oppdaget jemterne hva de holdt på med og stanset, men birkebeinerne som hadde omgruppert seg, gikk til motangrep med voldsom kraft og kastet jemterne tilbake. Jemterne klarte ikke å holde stand og ble jaget bort fra isen som var blitt farget rød av blodet av birkebeinerne. Opptil hundre mann hadde blitt drept under kampene om natten og ved morgenen.

Sverre fortsatte videre til sitt oppholdssted i Sverige, men ikke før han hadde tvunget jemterne til å betale en midlertidig skatt, som senere ble innført etter at Sverre hadde tatt kongemakten i det norske riket.