Slaget om Santiago
Slaget om Santiago (it. Battaglia di Santiago, sp. Batalla de Santiago) er populærnavnet gitt til gruppespillkampen mellom vertsnasjonen Chile og Italia i fotball-VM i 1962.[1] Kampen ble spilt 2. juni 1962 og dommeren var engelske Ken Aston som senere skulle innføre gule og røde kort som obligatorisk i fotball.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Før kampen økte spenningen mellom lagene etter noen svært nedsettende artikler om Santiago by av to italienske journalister. Lokale aviser grep tak i dette og laget en stor sak ut av det. Dette var to år etter at det største jordskjelvet i menneskelig historie hadde rammet Chile. Noe som fortsatt preget landet. De to journalistene Antonio Ghirelli og Corrado Pizzinelli, måtte forlate landet før mesterskapet av frykt for egen sikkerhet.
Kampen[rediger | rediger kilde]
Den første fellingen skjedde 33 sekunder etter avspark. Italias Giorgio Ferrini ble utvist i det 8. minutt etter å ha felt Honorino Landa, men nektet å forlate banen, men fortsatte å spille inntil han måtte forlate banen av politimenn. Landa hevnet dette med et slag noen få minutter senere, men han ble ikke sendt av banen. Dommeren overværet et slag av chilenske Leonel Sánchez mot italienske Mario David, som hevn for at David hadde blitt felt sekunder før. Da David sparket Sánchez i hodet noen få minutter senere, ble han sendt av banen.
Kampen fortsatte 9 italienere mot 11 chilenere. Sanchez brakk senere Humberto Maschios nese, men Aston sendte ham ikke av banen. Lagene fortsatte med slåssing og spytting og politi måtte blande seg inn tre ytterligere ganger. Chile vant til slutt kampen 2-0.
Når høydepunkter fra kampen ble vist på britisk TV et par dager etter kampen (ikke samme kvelden, fordi film fra kampen måtte flys over Atlanteren), kampen ble famøst introdusert av David Coleman som den dummeste, frykteligste, ekleste og skammeligste oppvisningen i fotball, muligens i spillets historie.[2]