Slaget om Jezzine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget om Jezzine
Konflikt: Libanon-krigen 1982
Dato8. juni 1982
StedJezzine, Libanon
ResultatIsraelsk seier
Stridende parter
Israels flagg IsraelSyrias flagg Syria
Kommandanter og ledere
Israels flagg Hagai CohenSyrias flagg Hafez al-Assad
Styrker
1 brigade1 brigade
Flere kommandokompanier
Tap
7 døde
8 stridsvogner ødelagt
En stridsvognsbataljon ødelagt
Militære operasjoner under Libanon-krigen 1982
Slaget om Beaufort - Slaget om Jezzine - Operasjon Jordkreps 19 - Slaget om Sultan Yacoub - Beleiringen av Beirut - Massakrene i Sabra og Shatila

Slaget om Jezzine var et slag utkjempet mellom Israels forsvar og syriske styrker i den libanesiske byen Jezzine. Det var det første slaget mellom israelske og syriske styrker under den første Libanon-krigen, og resulterte i at israelske styrker tok kontroll over byen.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Jezzine ble ansett som strategisk viktig siden den lå like i nærheten av et veikryss hvor én vei ledet inn i den sørlige delen av Beekadalen og en annen førte nordover til Jebel Baruk.

Syrerne var klar over at israelerne kom til å flytte styrkene sine nordover, og utplasserte en infanteribataljon i byen for å stanse fremrykkingen. Den 7. juni oppdaget syrerne at israelerne var på vei mot byen, og sendte flere kommandokompanier og en stridsvognbataljon for å gjennomføre et overraskelsesangrep.

En israelsk brigade under oberst Hagais kommando krysset Litani-elva, på vei mot Beirut-Damaskus-veien. Imidlertid oppdaget man snart at syrerne flyttet styrkene sine sørover, og brigaden endret derfor kurs og beveget seg østover gjennom Jezzine. På dette tidspunktet var Hagai overbevist om at det snart ville komme til kamper med syrerne, og like etterpå fikk han ordre fra generalmajor Avigdor Ben-Gal klokken 1:30 om å forberede styrkene på et angrep mot Jezzine. Hagai hadde ikke tilgang på artilleri eller infanteri, og forsøkte å få tilsendt en artillerienhet, men etter en halvtime fikk han beskjed om å angripe umiddelbart.[1]

Et stridsvognkompani ventet utenfor byen mens et annet forflyttet seg oppover langs hovedgata. Da de omsider nådde byens sentrum, ble de angrepet av syriske rakettdrevne granater som ble skutt fra flere bygninger. Kompaniet kom seg gjennom byen og ødela tre syriske stridsvogner som var utplassert for å blokkere utgangen. Den israelske bataljonen var nå splittet på to sider av byen mens syrerne hadde sine styrker godt plassert inne i sentrum.[1]

Hagai beordret sin andre bataljon om å angripe. Et av bataljonens kompanier rullet inn i byen, men endte i en blindvei. Her ble de angrepet, og innen fem minutter var fem stridsvogner blitt ødelagt. De andre kompaniene fortsatte å slåss mot syrerne inntil byen endelig falt på kveldstid.[2]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Syrias president Hafez al-Assad var overbevist om at israelske ledere ikke snakket sant da de gjorde ham oppmerksom på at de bare var interessert i å angripe PLO i Libanon, og at de i realiteten også var interessert i å angripe Syria. På bakgrunn av dette bestemte han seg for å sendte flere styrker til Libanon for å møte den israelske invasjonsstyrken.[3]

Syrerne utplasserte også SAM-installasjoner i Beekadalen, noe Israel anså som en stor trussel. På bakgrunn av dette igangsatte Israel Operasjon Jordkreps 19 den 9. juni,[4] hvor de lyktes i å ødelegge 30 SAM-batterier uten å miste et eneste fly selv.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Schiff & Yaari (1985), side. 158.
  2. ^ Schiff & Yaari (1985), side. 158-159.
  3. ^ Pollack (2002), side. 531.
  4. ^ Grant, Rebecca. «The Bekaa Valley Ward». Air Force Magazine Online. 85 (June 2002). Arkivert fra originalen ([død lenke]Scholar search) 28. mai 2008. Besøkt 10. september 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 28. mai 2008. Besøkt 28. juli 2011. 
  5. ^ Pollack (2002), side. 533