Skoleungdommens Riksmålsforbund
| Skoleungdommens Riksmålsforbund | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | mai 1964 | ||
| Land | Norge | ||
| Antall medlemmer | cirka 4 000 (1964) | ||
| Opphørt | 20. århundre | ||
Skoleungdommens Riksmålsforbund var en norsk språkpolitisk ungdomsorganisasjon tilsluttet Riksmålsforbundet. Forbundet ble konstituert i Trondheim i mai 1964 med ca. 4 000 medlemmer,[1][2] og i april 1966 hadde Skoleungdommens Riksmålsforbund nærmere 50 tilsluttede lokalforeninger.[3] Skoleungdommens Riksmålsforbund ønsket blant annet å gi riksmålet offisiell status,[2] stanse samnorskpolitikken,[4] gjøre den skriftlige delen av sidemålsundervisningen valgfri, granske språket i alle autoriserte lærebøker,[5] og la elevene bruke tradisjonelle riksmålsord i sine stiler uten at det skulle kunne regnes som feil.[6] Blant formennene i Skoleungdommens Riksmålsforbund var Terje Johnsen fra Fredrikstad,[1] Ove Molland fra Oslo[4] og Annelise Høegh fra Oslo.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Skoleungdommens Riksmålsforbund dannet på landsmøtet i Trondheim». Adresseavisen: 7. 25. mai 1965.
- ^ a b Aarflot, Sivert (23. mai 1964). «Elevenes leselyst må stimuleres!». Aftenposten: 1.
- ^ Glad, Per (25. april 1966). «Vi har ikke sittet med hendene i fanget». Aftenposten: 2.
- ^ a b «Samnorsk-politikken har spilt fullstendig fallitt». Aftenposten: 11. 10. mai 1965.
- ^ «Sproglig gransking av autoriserte lærebøker». Aftenposten: 12. 1. november 1965.
- ^ «Elevene bør ikke få feil for bruk av tradisjonelle riksmålsord». Aftenposten: 4. 16. april 1969.
- ^ «Folkevilje og sprogsak til stortingspresidenten». Aftenposten: 10. 8. juni 1967.