Hopp til innhold

Skatteposisjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En skatteposisjon er en norsk skatterettslig betegnelse på de samlede rettsvirkninger et skattesubjekt har i forhold til en gitt skatteregel på et gitt tidspunkt.[1] En skatteposisjon er dermed de skatteplikter eller fradragsretter som oppstår for skattesubjektet hvis visse utgifter eller inntekter skulle bli aktualisert (innvunnet) på dette tidspunkt. Eksempelvis vil en som eier en bolig og som har bodd i den i over ett år være i den skatteposisjon at han kan selge huset uten skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap.

Hovedregelen i norsk rett er at skatteposisjoner ikke kan overføres mellom skattesubjekter uten særlig holdepunkt i regelverket. Et selskap kan dermed ikke overføre sitt fradragsberettigede underskudd til et annet selskap. Reglene om konsernbidrag medfører likevel at et konsern samlet kan gjøre nytte av konsernselskapenes skatteposisjoner, ved såkalt utjevning. Dette til tross for at konsernselskaper i utgangspunktet er selvstendige skattesubjekter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Frederik Zimmer (2009). Lærebok i skatterett (6 utg.). Universitetsforlaget. s. 368-369. ISBN 978-82-15-01589-7. 
Autoritetsdata