Konsernbidrag

Konsernbidrag er en overføring av skattepliktig inntekt fra et konsernselskap til et annet. Et konsernbidrag vil vanligvis bestå av penger, men kan i prinsippet også bestå av andre formuesgoder som eksempelvis naturalia. Reglene om konsernbidrag finnes i skattelovens kapittel 10 §§ 10-2 – 10-4.

Konsernbidragets funksjon og virkning

Hovedregelen i norsk skatterett er at konsernselskaper er egne og selvstendige skattesubjekter. Norge praktiserer ikke konsernligning, noe som innebærer at hvert enkelt konsernselskap lignes særskilt. Dette innebærer også at et konsernselskap ikke kan ta nytte av et annet konsernselskaps skatteposisjon.

Reglene om konsernbidrag modifiserer det ovennevnte utgangspunktet betraktelig, ved at konsernselskapene kan utnytte hverandres skatteposisjoner. Skattelovens § 10-2 gjør et konsernbidrag fradragsberettiget for giverselskapet, mens det anses som skattepliktig inntekt for mottakerselskapet jf. skattelovens § 10-3. Et praktisk eksempel er at et konsernselskap har et overskudd på 10 millioner kroner, mens et annet konsernselskap har et underskudd på 2 millioner kroner. Reglene om konsernbidrag gir her overskuddsselskapet anledning til å overføre eksempelvis 2 millioner kroner til underskuddsselskapet, slik at sistnevnte selskap får et resultat på 0 kroner. Giverselskapet vil her få fradragsført 2 millioner kroner. Ved en slik ordning vil giverselskapet i prinsippet få fradragsført det opprinnelige tapet til mottakerselskapet, og man kan dermed si at underskuddsselskapets skatteposisjon (underskuddet) overføres til overskuddselskapet. Alternativet ville vært at underskuddselskapet først fikk fradragsført sitt tap et senere år når det har et overskudd, såkalt framførbart underskudd. Ved reglene om konsernbidrag får konsernet som sådan på en effektiv måte utnyttet de ulike konsernselskapenes skatteposisjoner, og i det nevnte eksempelet blir alt underskudd fradragsført i inneværende år.