Skarphéðinn Guðmundsson
| Skarphéðinn Guðmundsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. apr. 1930 Siglufjörður | ||
| Død | 20. jan. 2003 Hafnarfjörður | ||
| Beskjeftigelse | Skihopper, kombinertløper, idrettsleder | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
| Sport | Skihopping kombinert | ||
Skarphéðinn Guðmundsson (født 7. april 1930 i Siglufjörður, død 20. januar 2003 i Hafnarfjörður) var en islandsk skiløper som representerte Skíðafélag Siglufjarðar. Han er en av tre islendinger som har deltatt i skihopping i OL. I Squaw Valley i 1960 ble han nummer 43 av 45 deltakere.
Han ble fem ganger islandsk mester i skihopping, i 1953, 1958, 1960, 1962 og 1963, og ble også islandsk mester i kombinert i 1954. Foran OL i 1960, der han hoppet 64 meter i begge omgangene, nådde han 80 meter på trening.[1] Det var trolig det lengste skihoppet som er gjort av en islending inntil 2017.[2]
Skarphéðinn Guðmundsson jobbet ved samvirkelaget i Siglufjörður fra 1950 til 1971 og deretter i Vík í Mýrdal til 1972, da han flyttet til Hafnarfjörður. Der arbeidet han i Samvinnubanki (Samvirkebanken) fram til han ble alvorlig syk i mai 1993. Han var styremedlem i det islandske skiforbundet, og var også politisk aktiv i partiet Alþýðuflokkurinn i Siglufjörður og Hafnarfjörður.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Alþýðublaðið: Skíðastökkið verður hápunktur leikanna (s. 16, 28. februar 1960, arkivert hos Islands nasjonalbibliotek)
- ^ Landgraff. «Anton (15) satte islandsk rekord i Lierberget». Ringsaker blad 21.03.2017.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Morgunblaðið: Skarphéðinn Guðmundsson (nekrolog, 30. januar 2003)
- Sports Reference: Skarphéðinn Guðmundsson Arkivert 17. desember 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 28. juli 2012)
- Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, flere sider
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Skarphéðinn Guðmundsson – Olympics.com
- (en) Skarphéðinn Guðmundsson – Olympic.org (arkivert)
- (en) Skarphéðinn Guðmundsson – Olympedia