Sjibbolet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et sjibbolet, også skrevet sjibolett, sjibbolett, shibbolet (riksmål)[1][2] og schibbolet[3] på norsk, er en særegen uttale eller en uttaleform av et ord som avslører språket, dialekten og dermed bakgrunnen til den som sier det.[4] I utvidet forstand kan ordet også brukes om 'særlig kjennetegn, kjenneord, markør, løsen (feltrop)' og 'prøvestein' for å teste ekthet og kvalitet.[5]

Betegnelsen er hentet fra en fortelling i Det gamle testamentet (Den hebraiske bibelen). I vers 5–6 i Dommernes bok kapittel 12, som handler om Jefta fra Gilead i kamp mot Efraim, blir det fortalt at gileadittiske soldater stengte vadestedene over elva Jordan for efraimitter. Folk som ville over, måtte bruke «sjibbolet» som passord for å slippe forbi de gileadittiske vokterne; de som da sa «sibbolet» uten sj-lyd, røpte seg som efraimittiske flyktninger og ble drept.[6][7] Det hebraiske ordet «sjibbolet» (שִׁבֹּלֶת) betyr 'aks, kornaks' eller sjeldnere 'strøm, elv'.

I engelsk kan shibboleth også brukes om skikker og handlinger, ikke bare ord og vendinger, som skiller en gruppe mennesker fra en annen. Der kan ordet også betegne 'gammeldagse og umoderne uttrykk'.[8]tysk skrives ordet Schibboleth.[9]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Uttale er tydelig markør i dialekter og «sosiolekter». Gjennom hele historien har derfor karakteristiske ord blitt brukt for å identifisere og autentisere gruppetilhørighet og opphav og plassere personer innenfor eller utenfor et fellesskap.

Hvor godt noen mestrer vanskelige tungekrøller kan avsløre om talespråket er morsmål eller om det er innlært i voksen alder. Også uttalen av stedsnavn kan røpe om en person kjenner til hva som er vanlig å si lokalt.[10][11]

Sjibboleter i norsk[rediger | rediger kilde]

Tonelagene i norsk talespråk kan fortelle hvor språkbrukeren kommer fra.[12][13] Også uttalen av for eksempel «r» (tungespiss-r, «skarre-r» eller «stemt r»), «l» («tungespiss-l» eller «tjukk l»), «sj», «kj»[14] og dialektord kan stedbestemme språket og den som snakker.[15]

I Bergen forteller uttalen av «Landås» om folk kjenner regionale forhold eller ikke: de fleste østlendinger sier feilaktig lannås uten tydelig «d».

I litteraturen[rediger | rediger kilde]

I 2008 ga den svenske forfatteren Marjaneh Bakhtiari ut romanen Kan du säga schibbolet?. Boken handler om en tilsynelatende vellykket og velintegrert familie med røtter i Iran, som bor i en villa utenfor Malmö. Gjennom familien Abbasi og deres hushjelp Kadefa behandler romanen spørsmål om hva det vil si å være integrert, hvilke forskjeller og likheter som finnes mellom innbyggere med ulik bakgrunn, og ikke minst hvilke ulike holdninger som fremkommer i den svenske integreringsdebatten. Romanens handling er lagt til tiden opp mot inngangen til FNs mangfoldsår.[16][17][18]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bleken, Brynjulv (1924-1990) (1973). Riksmål og moderat bokmål: en sammenlignende oversikt. Oslo: Aschehoug. s. 72. ISBN 8203053025. 
  2. ^ «Shibbolet, — ODS». ordnet.dk. Besøkt 12. desember 2020. 
  3. ^ Walther, Erling (1897-1973) (1946). Bibelske navn og deres betydning. Oslo: Filadelfiaforlaget. s. 134. 
  4. ^ «sjibbolet». Store norske leksikon. 3. september 2018. Besøkt 12. desember 2020. 
  5. ^ «Sjibbolet». Det Norske Akademis ordbok - naob.no. Besøkt 12. desember 2020. 
  6. ^ «Dommernes bok kap. 12, v. 5-6». Nettbibelen. Bibelselskapet. Besøkt 12. desember 2020. «5 Gilead stengte vadestedene over Jordan for efraimittene. Hver gang det kom en efraimittisk flyktning og ville over, sa Gileads menn til ham: «Er du fra Efraim?» Svarte han nei, 6 sa de til ham: «Si sjibbolet!» Sa han da «sibbolet» fordi han ikke kunne uttale ordet rett, grep de ham og drepte ham der ved vadestedene over Jordan. Førtito tusen mann av Efraim falt den gangen.» 
  7. ^ Dom 12, 56 i Nettbibelen
  8. ^ «shibboleth noun - Definition, pictures, pronunciation and usage notes | Oxford Advanced Learner's Dictionary at OxfordLearnersDictionaries.com». www.oxfordlearnersdictionaries.com. Besøkt 12. desember 2020. 
  9. ^ «Duden | Schibboleth | Rechtschreibung, Bedeutung, Definition, Herkunft». www.duden.de (tysk). Besøkt 12. desember 2020. 
  10. ^ NRK (18. juni 2012). «Uttale av stedsnavn i Østfold». NRK. Besøkt 12. desember 2020. 
  11. ^ «9 britiske stedsnavn folk alltid uttaler feil | EF GO Blogg». EF Blog Norge. 26. januar 2019. Besøkt 12. desember 2020. 
  12. ^ Bjerke, André (1918-1985) (1966). Dannet talesprog. Oslo: Riksmålsforbundet. s. 68. 
  13. ^ Vinje, Finn-Erik (1936-) (1989). Rent ut sagt: en veiledning i østnorsk standardtalespråk. Oslo: NKS-forlaget. s. 69–99. ISBN 8250802845. 
  14. ^ «Skal vi på sjino? Om sammenfallet av sj-lyd og kj-lyd». Språkrådet (norsk). Besøkt 12. desember 2020. 
  15. ^ Dahl, Willy (1927-) (1971). En bok om ord. Oslo: Universitetsforlaget. 
  16. ^ «Kan du säga schibbolet? av Marjaneh Bakhtiari». LitteraturMagazinet (svensk). Besøkt 25. februar 2021. 
  17. ^ «Gränslös drift med enfalden». Aftonbladet (svensk). 11. mars 2011. Besøkt 25. februar 2021. «För nio år sedan kom Lena Anderssons Var det bra så? – en samhällssatir om en invandrartät förort – som utnämndes till ett storverk för sitt sätt att slita slöjorna av mångkulturmyten. | Kan du säga Schibbolet? Marjaneh Bakhtiaris uppföljare till den hyllade debuten Kalla det vad fan du vill, påminner om Anderssons roman. Också det här är en integrationssatir, en skoningslös drift med politisk korrekthet och ihåliga mångfaldssatsningar. | Men mellan Anderssons och Bakhtiaris böcker finns nästan ett helt decennium då nya barn till invandrare vuxit upp och intagit sina platser i samhället, samtidigt som debatten om integrationen aldrig tystnat.» 
  18. ^ «Kan du säga schibbolet? – Kommunalarbetaren» (svensk). 20. november 2008. Besøkt 25. februar 2021. «Även i denna andra roman utspelar sig handlingen i Malmö, och familjen Abbasi med rötterna i Iran är huvudpersoner. I mångas ögon en integrerad mönsterfamilj, med egen villa, katt och en papperslös städerska, Kadefa. | Pappan Mehrdad gör karriär på att vara hundra procent svensk och bekämpa det mångkulturella Sverige. Mamman Noushin brottas fortfarande med språket och är sjukskriven. De båda tonårsdöttrarna Parisa och lillasyster Baran känner sig som turister när de reser ensamma för att hälsa på släkten i Teheran. (---) Marjaneh skriver lika drastiskt, roligt och inlevelsefullt som tidigare. Men svärtan är tydligare här, de sorgsna stråken fler. Den som kan säga schibbolet, klarade sorteringen vid en gräns, enligt en berättelse i Gamla Testamentet. Men enbart rätt uttal är inte nog.»