Singara

Singara (også Sjiggar; egyptisk Senger; gresk: Σίγγαρα τὰ^[1]) var en oldtidsby i Mesopotamia (i dag Sinjar i det nordlige Irak), sør for Nisibis.

Byen, ved foten av Sinjarfjellene, hadde strategisk betydning.

Byen ble først erobret av romerne undfer keiser Trajans felttog i Østen, da general Lusius Quietus tok byen uten kamp vinteren 114;^[2] Den ble oppgitt da romerne trakk seg fra Mesopotamia i 117, men ble atter en del av Romerriket under Septimius Severus' felttog i 197. Byen ble av Severus opphøyet til status som romersk koloni, noe som også fremgår av penger myntet der under Gordian III: ΑΥΡ. CΕΠ. ΚΟΛ. CΙΝΓΑΡΑ., som er gresk skrift for byens latinske navn, Aurelia Septimia Colonia Singara. I romersk tid ble Singara tungt befestet og var legionsstandort (for eksempel en tid for Legio I Parthica). Byen var en av romernes østligste utposter gjennom here 200-tallet.

I senantikken var byen flere ganger angrepet av sassanidene. I 344 stod det et stort slag her, som den romerske keiser Constantius II nesten vant - men seieren glapp på grunn av hans egne styrkers dårlige disiplin. I freden av 363 ble byen tildelt til sassanidekongen Shapur II.

Det må på den tiden allerede ha vårt etablert en større kristen menighet der. Derfra stammet blant annet Gabriel av Sjiggar, som ble kong Khosrau IIs livlege.

Det finnes fremdeles noen ruiner fra romertiden i Sinjar.

Det er sannsynlig at Singara er identisk med den Sinear som nevnes i Bibelen, selv om det der synes å benyttes som et områdenavn, for hele Babylonia.