Simple living

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Simple living (norsk: "å leve enkelt") er et engelsk begrep for en enkel livsstil som noen personer tilstreber, ofte av sprituelle, helsemessige eller økologiske grunner. Det kan for eksempel omfatte å leve med færre eiendeler (det kalles gjerne minimalisme), eller å være mer selvforsynt. Simple living kan karakteriseres ved å være fornøyd med det du har heller enn det du ønsker deg.[1] Det å leve asketisk omfatter også å avstå fra luksus og nytelse, men ikke alle som lever enkelt er asketer.[2] Simple living er ikke det samme som å leve i fattigdom, men er en frivillig livsstil.

De som følger simple living-tankegangen gjør det av ulike personlige grunner, som åndelighet, helse, å ha mer kvalitetstid med familie og venner, bedre balanse mellom arbeid og fritid, personlig smak, økonomisk bærekraft, nøkternhet, miljøvennlig bærekraft, eller for å redusere stress. Simple living kan også være en reaksjon på materialisme og prangende forbruk. Noen nevner sosiopolitiske mål som miljøvern, anti-konsumerisme eller krigsmotstand.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Religiøs og åndelig[rediger | rediger kilde]

Mange religioner og åndelige tradisjoner oppfordrer til å leve enkelt. Tidlige eksempler omfatter Śramaṇa-tradisjonen i jernalderens India, Gautama Buddha og de bibelske nasireerne.

Den bibelske Jesus skal ha levd et enkelt liv. Han oppfordret disiplene sine til å "ikke skulle ta med seg noe annet enn en stav på veien - ikke brød, ikke sekk, ikke kobberpenger i beltet. De skulle ha sko på føttene, men ikke ha på seg to kapper."

På samme måte har mange andre religiøse personer hevdet at åndelig inspirasjon gjorde at de begynte å leve enkelt, for eksempel Benedikt av Nursia, Frans av Assisi, Henry David Thoreau, Lev Tolstoj, Rabindranath Tagore, Albert Schweitzer og Mahatma Gandhi.

Praksis[rediger | rediger kilde]

Minske forbruk, arbeidstid og eiendeler[rediger | rediger kilde]

Noen lever enkelt ved å redusere forbruket sitt. Det å ha et mindre forbruk fører sannsynligvis til mindre individuell gjeld, som gir større fleksibilitet og et enklere liv. Ved å bruke mindre penger på tjenester og varer er det mulig å arbeide mindre. Tiden som spares kan brukes til fritidsinteresser eller å hjelpe andre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pierce, Linda Breen (2000). Choosing Simplicity (engelsk). Gallagher Press. s. 304. ISBN 978-0967206714. «Rather than being consumed by materialism, we choose to surround ourselves with only those material possessions we truly need or genuinely cherish» 
  2. ^ Griffiths, Michael. B., Flemming Christiansen, and Malcolm Chapman (2010). «Chinese Consumers: The Romantic Reappraisal». Ethnography. 11: 331–57. 
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.