Simon Nes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Simon Nes
Født10. okt. 1894Rediger på Wikidata
Karmøy
Død11. mai 1975Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Simon Nes (født 10. oktober 1894 i Åkra, død 11. mai 1975 i Skudeneshavn) var en norsk journalist og forfatter.

Han var den eldste av ti søsken på et småbruk, og kjøpte som ung morens hjemgård, hvor han livnærte seg som fisker og bonde. Han solgte gården i 1921, tok utdanning ved Bladmannaskulen i Bergen, og arbeidet deretter som journalist. Han sluttet som fisker i 1928, etter at de to første bøkene hadde utkommet. Fra 1932 var han bosatt i Skudeneshavn.[1]

Han debuterte i 1923 med romanen Taparen, og skrev i alt 5 skjønnlitterære bøker og noen lokalhistoriske bøker. Forfatterskapet har preg av Nes' bakgrunn i fiskerbondebygdene, og et sentralt tema er «vansken med å vere menneske mellom medmenneske» og alle tre romanene ender med av hovedpersonene «vart tekne av sjøen, etter at dei først har vorte taparar i samværet med sin medmenneske.»[1].

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • 1923: Taparen, roman
  • 1927: Vikstadfolket, roman
  • 1930: Skudeneshavns sjøfartshistorie, lokalhistorie. Medforfatter Alf Midbøe. Ny utgave 1947: Skudeneshavn sjøfart- og byhistorie
  • 1939: Rogaland fiskarsoga i eldre og nyare tid, lokalhistorie
  • 1943: Berre akta deg du!, barnebok
  • 1947: Rømingen i vinternatta, roman
  • 1948: Tora og morfar reiser heim, noveller
  • 1963: Skudeneshavn sparebank gjennom 100 år, 1863-1963, lokalhistorie. Medforfatter

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)