Simon Rodrigues
| Simon Rodrigues | |||
|---|---|---|---|
_-_gravura_P._Craesbeeck,_1645-1647_(cropped).png) | |||
| Født | 1510[1][2][3] Vouzela | ||
| Død | 15. juni 1579 Lisboa | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Portugal | ||
Simon Rodrigues, egentlig Simão Rodrigues de Azevedo (føct ca 1510 i Vouzela i distriktet Viseu i Portugal; død 15. juni 1579 i Lisboa) var portugisisk jesuitt, en av jesuittordenens grunnleggere.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Simon Rodrigues tilhørte den portugisiske adel, og var en av de seks vennene til Ignatius av Loyola ved Universitetet i Paris som sammen med ham senere grunnla jesuittordenen (1534). I Paris studerte han teologi, litteratur og filosofi, og tok doktorgrad i teologi.
Prest, provinsial[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet i 1537. Etter noe års arbeid under Ignatius' ledelse i Italia ble han sendt til Portugal, der han raskt klarte å tiltrekke mange til jesuittordenen som den første av ordenens provinsialer for landet fra 1546. Han fikk også en stor innflytelse i det portugisiske hoff. Han var også læreren til kronprins Johan Manuel.
I 1542 ble ordenshuset for Portugal høytidelig åpnet av kongen, Dom João III i Coimbra. Pater Rodrigues selv grunnla flere andre hus, som Collegio de Jesus i Coimbra og Collegio Espirito Santo i Évora. Évora ble jesuittenes «hovedstad» i Portugal. I pater Rodrigues' embedstid grunnlsa pater Manuel Nobrega den første jesuittmisjonen i Brasil og tok dermed med seg det jesuittiske ethos over til de portugisiske koloniene.
Hans ledelse av jesuittene i Portugal var ikke særlig god, og det ble klaget på ham til ordensledelsen i Roma. Det førte til at han ble tilbakekalt dit, og – etter eget ønske – gransket og stilt for den ordensinterne retten i 1544. Hans tre dommere fant ham skyldig i «eksesser og manglende lydighet». Pater Ignatius av Loyola omplasserte ham til andre oppgaver i Italia og senere i Spania. Pater Rodrigues forsøkte iherdig å få kjennelsen mot seg omgjort, men uten hell, selv om han hadde mobilisert en rekke støttespillere. Etterhvert gav han opp.
I 1552 talte man 300 medlemmer i Portugal, men allerede i 1551 var pater Rodrigues blitt avsatt på grunn av sitt oppfarende temperament og for feil i ogansisasjonen i den provinsen han var overhode for.
På sine eldre dager fikk han til slutt dra tilbake til sitt fødeland Portugal, og der skrev han et historisk verk om ordenens første tid.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Memorias fundacioneis e outros escritos (Brev, prekener, andre skrifter), Editorial A.O. Lisboa 2016
- A brief and exact account: the recollections of Simao Rodrigues on the origin and progress of the Society of Jesus (Introd. And commentary by Joseph F. Conwell), Saint-Louis (USA), Institute of Jesuit sources, 2004, 104pp.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, oppført som Simão Rodrigues, NUKAT autoritetspost n2019204672[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, oppført som Simón Rodríguez, Angelicum ID 6556[Hentet fra Wikidata]