Silvester Li Jiantang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Silvester Li Jiantang
Født13. des. 1925Rediger på Wikidata
Taiyuan
Død13. aug. 2017Rediger på Wikidata (91 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1956–), katolsk biskop (1994–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (1994–2013) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKina

Silvester Li Jiantang (født 13. desember 1925 i Dong'ergou i provinsen Shanxi i Kina, død 13. august 2017) var katolsk biskop av erkebispedømmet Taiyuan i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.

Li Jiantang kom fra en katolsk familie fra en helt katolsk landsby, Dong'ergou, i bispedømmet Yuci i Shanxi, rett ved et stort Mariavalfartssted. Landsbyen ble grunnlagt tidlig på 1800-tallet, og produserer bl.a. altervin.

Han fikk sin presteutdannelse litt rundt omkring i Shanxi på grunn av den politiske instabiliteten i 1950-årene, og ble presteviet for Yuci den 12. mars 1956. Han gjorde så tjeneste der.

Da religionene etter kulturrevolusjonen ble tillatt å gjenoppta sitt arbeide, regulerte myndighene det slik i Shanxi at Dong'ergou falt inn under Taiyuan. Fader Li ble tilknyttet Taiyuan og ble generalvikar der.

Han ble bispeviet 18. desember 1994 av sin forgjenger fransiskanerbiskopen Bonaventure Zhang Xin (1911–1999), i katedralen i Taiyuan. Bispedømmet hadde da 50 000 katolikker; ti år senere var det vokst til minst 80 000 katolikker.

I 2000 kunne han gjenåpne etter 60 års stengning det regionale presteseminaret Monte Corvino, i nye lokaler i Xiazhuang. Det lå tidligere i Geliagou. Han har arbeidet sterkt for kateketisk opprustning og for å få myndighetene til å returnere katolsk eiendom i maotiden. Han har renovert den hundre år gamle katedralen som også er blitt erklært et verneverdig kulturminnesmerke, åpnet sykestuer, et ekteskapsbyrå for katolikker og et katolsk bibliotek. Han foresto i 2007 også utbyggingen av en kirke i Liuhe til en størrelse som kunne ta imot 5 000 besøkende – en av Kinas største katolske kirker.

Katolisismen kom til Taiyuan i 1633 da belgiske jesuitter forkynte der. I 1844 kom italienske fransiskanere.

Referanser[rediger | rediger kilde]