Sigurd Høst
| Sigurd Høst | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. jan. 1866[1] Flora | ||
| Død | 21. aug. 1939[1] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, historiker | ||
| Barn | Gunnar Høst | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
Sigurd Høst (født 22. januar 1866 i Flora, død 21. august 1939 i Oslo) var en norsk franskfilolog som ga ut flere lærebøker i fransk og historie.[2] Han samarbeidet blant annet med Adam Fredrik Trampe Bødtker (1866–1944).
Etter eksamen i filologi 1891 var han lærer i Kristiania før han i 1900 flyttet til Bergen som adjunkt ved Bergen katedralskole. Fra 1907 var han overlærer ved Kristiania katedralskole, 1921–22 ble tilbrakt ved det franske universitetet Sorbonne, far 1923 til 1926 virket han som lektor i fransk ved Universitetet i Oslo og fra 1925 til 1937 underviste han historie ved Pedagogisk seminar.
Han var sønn av Ude Jacob Høst (1834–1918) og Lorentze Schulrud (1837–99). Faren var født i Danmark, men var distriktslege i Bergen i 1859[3] på den tiden Sigurd ble født. Senere var han distriktslege i Moss fra 1880 til 1903, der man i dag finner «Høstegården» i Kongens Gate 27.[4]
Sigurd giftet seg i 1897 med Isabella Vibe (1870–1937). Kona var barnebarn av greskfilologen Ludvig Vibe (1803–1881) som hadde vært språklektor ved hovedstadens universitet fra 1830-tallet. De var far til franskfilologen Gunnar Høst (1900–1983) og ble dermed svigerforeldre til Ibsenkjenneren Else Høst. Selv var Sigurd også Ibsenkjenner med flere avhandlinger utgitt på 1920-tallet. Sigurd ble stefar til kunsthistorikeren Inger Alver Gløersen (1892–1982) som kona (Isabella) hadde fra sitt første ekteskap med adjunkt Johan Ludvig Alver (1848–1897) som igjen var broren til forfatteren Amalie Skram (1846–1905).
Stedatteren utga biografier om nevnte Astrup, Munch og Skram.[5] Høst hadde vært salgsagent og nær venn med kunstnerne Nikolai Astrup og Edvard Munch.[6] Det var mellom 1913 og 1916 at Edvard holdt seg ved Grimsrød gård på Jeløy utenfor Moss, at Sigurd var innom og de ble kjent.[7]
Premier
[rediger | rediger kilde]- H.M. Kongens gullmedalje for en avhandling om Ludvig Holberg som historiker 1912
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Adam Fredrik Trampe Bødtker og Sigurd Høst (1902). Lærebog i fransk for begyndere. Kristiania.
- Adam Fredrik Trampe Bødtker og Sigurd Høst (1897). Franske Læsestykker for Gymnasiet. Kristiania.
- Høst, Sigurd (1902). Indledning til lenstiden. Kristiania.
- Høst, Sigurd (1927). Lærebok i verdenshistorie for middelskolen. Oslo.
- Høst, Sigurd (1930). Norges historie: med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler. Oslo: Gyldendal.
- Høst, Sigurd (1948). Verdenshistorie. Oslo: Gyldendal.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Fougner (slekt) for farsslekta
- Digitaliserte bøker av Sigurd Høst hos Nasjonalbiblioteket, samt digitaliserte brever mellom Høst og Astrup.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Inger Alver Gløersen (1962). Den Munch jeg møtte. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205038201. [Undertittel «Sigurd Høst in memoriam»]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 102422022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sigurd Høst i Store norske leksikon.
- ^ Hans Anders Malmager.
- ^ Høst, Ude i Moss Byleksikon.
- ^ Inger Alver Gløersen i Store norske leksikon.
- ^ Sigurd Høst i Store norske leksikon.
- ^ Høstegården i Moss Byleksikon.