Signe Larsen
| Signe Larsen | |||
|---|---|---|---|
| Ektefelle | György Wass | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Signe Marie Larsen, fra 1925 Signe Wass[1] (født 12. juni 1884 på Lillehammer[2][3], død i 1969[4]) var generalsekretær i Norges Røde Kors fra 1915 til 1920.[5][6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Signe Marie[1] Larsen var oppvokst på Lillehammer.[6] Hun var datter av politimannen Sigvard Larsen, som ble politibetjent på Lillehammer etter å ha tjenestegjort noen år i Kristiania-politiet.[7] På den tiden var det store klasseforskjeller i Norge, og det var svært uvanlig at en polititjenestemanns barn tok artium og videre utdannelse; skolegang var dyrt, og det var i stor grad foreldrene som måtte bekoste barnas utdanning. Det var også uvanlig at jenter, ikke minst døtre av politimenn. fikk anledning til å ta høyere utdannelse. I familien Larsen var det tre barn; to sønner og datteren Signe. De to brødrene ble henholdsvis tannlege og yrkesoffiser; Signe Larsen tok artium på Lillehammer i 1903, og var dermed en av de tre første pikene på Lillehammer som tok artium.[4][8] Deretter tok hun lærereksamen i Kristiania i 1906, ved Nissens lærerskole.[3][4] Hun arbeidet som lærer i seks år, frem til hun ble ansatt som sekretær i den norske filialen av det internasjonale Røde Kors i 1915 eller 1916.[4][7]
I 1915 het den nye arbeidsgiveren hennes «Foreningen for Pleie av Syke og Saarede i Feldt og for Understøttelse av Saarede og Falnes Efterladte». I 1916 ble den norske foreningen omorganisert; den fikk navnet Norges Røde Kors, og den øverste administrative stillingen ble endret fra sekretær til generalsekretær. Signe Larsen fortsatte som organisasjonens generalsekretær frem til 1920. Avisnotiser og annonser fra disse årene viser at hun blant annet reiste rundt i Norge og holdt lysbildeforedrag om Røde Kors' virksomhet i krig og fredstid. Hennes virke som sekretær for Norges Røde Kors' landsstyre falt sammen i tid med første verdenskrig, og dette preget i stor grad hennes arbeid. Blant annet fortalte hun både i foredrag og i et intervju med damebladet Urd om hvordan det norske hovedkontoret også drev det såkalte «Hjælpekontoret» for å hjelpe nødlidende soldater og sivile:
«Hvad er det nu De egentlig vil? sier jeg, idet jeg plaserer frk. Signe Larsen, sekretær for landsforeningen av Norges "Røde Kors", i den inderste sofakrok i det inderste hjørne av vort inderste redaktionskontor. Jeg ser nemlig straks paa den resolutte dame at hun vil komme til at sitte lenge - - .| - Hvad vi vil? sier hun. - Vi vil ha penger, mange penger, mest mulig penger. (---) - Ja, "Hjælpekomiteen" sorterer ind under "Røde Kors". Dens mission er at ta sig av krigsfanger i utlandet, formidle "Liebesgaben", pengeforsendelser, brever, eftersøke savnede soldater, o.m.m.m.».[9]
Etter første verdenskrig var det sentrale Europa preget av hungersnød og generelt en stor humanitær krise. Norge hadde vært nøytralt under denne krigen, og de færreste nordmenn var personlig berørt av krisen i Europa. Norske veldedige organisasjoner så det som sin plikt å sende hjelp til de nødlidende lenger sør, og det ble opprettet en såkalt «Hungersnødkomité», der blant annet Norges Røde Kors, Norsk Landmandsforbund og Filantropisk Komité var representert.[10] Signe Larsen gikk inn som sekretær for denne komiteen. Komiteen samlet i løpet av 1919 inn hele 1,8 millioner i kontanter, og mat og klær til en verdi av 2 millioner kroner. Hjelpen ble sendt med tog til Wien, og Signe Larsen var med på det første toget, som forlot Kristiania i desember 1919.[10] Hun tilbragte til sammen halvannen måned i Østerrike og Ungarn, og sendte hjem rapporter om hjelpebehovet derfra.[11] Etter hjemkomsten fortsatte hun innsatsen ved å reise rundt og holde foredrag om nøden hun hadde vært vitne til, for å samle inn flere penger som kunne brukes til nødhjelp.[6]
I 1920 sa Signe Larsen opp stillingen i Røde Kors; årsaken skal ha vært at hun var utslitt etter det store arbeidspresset gjennom mange år.[7]
I 1925 giftet hun seg i Romania med den rumenske greven og juristen Georg Wass de Czege et Szentegyed (1879[2]–1929).[12][7] I hjemlandet var Georg Wass en høyt avholdt dikter og komponist, og ble omtalt som en et «helt usedvanlig talentfuldt menneske» og «alles yndling».[13] Etter bare fire års ekteskap døde ektemannen i 1929, og hun dro tilbake til Norge der hun kjøpte seg hus i Stavanger.[7]
Ordener og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]På 1920-tallet skal Signe Larsen Wass ha mottatt en rekke medaljer og ordenstegn fra myndighetene i Sovjetunionen, Polen, Tyskland, Ungarn, Østerrike og byen Wien, som takk for sin innsats for krigsrammede under første verdenskrig.[4][3] Hun var også innehaver av Norges Røde Kors' æresmedalje.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Ringsaker fylkesskole gjennem 25 år. Utdrag fra skolens jubileumsfestskrift.». Hamar Arbeiderblad. 28. oktober 1925. «(---) Beretningen inneholder derpå et stor kapitel om lærerne. (---) De andre lærerinner har vært frk. Ragna Louise Halvorsen, frk. Olaug Brevig, nu fru Ulven, frk. Signe Marie Larsen, nu grevinne Signe Wass, (---).»
- ^ a b Studentene fra 1903. Oslo. 1928.
- ^ a b c d «Frk. Signe Marie Larsen». Ringsaker fylkesskole i 25 år. Skolen. 1925. s. 18–19. «Våren 2016 overtok hun posten som generalsekretær i Norges avdeling av Røde Kors og hadde den til høsten 1920. I denne stilling falt det i hennes lodd å lede det daglige arbeide av Norges Røde Kors' virke i disse krigens og nødens år. Stillingen medførte en rekke reiser, snart til de krigførende land, snart på organisasjons- og foredragsreiser over hele Norge, fra Nordkapp til Lindesnes. For sitt utrettelige arbeide i denne tid har hun mottatt en rekke vakre bevis på anerkjennelse, således N.R.K. hederstegn og en mengde hederstegn og medaljer fra Russland, Polen, Tyskland, Ungarn, Østerrike, og fra byen Wien.»
- ^ a b c d e Bærøe, Per R. (2000). «Grevinnen». "Herlig er staden, prægtig er gaden-" : fra Lillehammer 1827 til 1900. Lillehammer: Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8278470588. «Signe var en av de tre første pikene som i 1903 benyttet den anledningen jenter helt siden 1886 hadde hatt til å ta artium på Lillehammer. Etter lærerprøve i Christiania underviste hun et par år ved folkeskolen i Egersund, var ansatt ved Amtsskolen i Ringsaker i fire år til hun i 1916 fikk stillingen som sekretær i Norges Røde Kors. (---) Ellers har det ikke vært mulig å finne ut på hvilken måte Signe Larsen, som Røde Kors' sekretær, var involvert i begivenhetene på slutten av første verdenskrig. Men medaljer og dekorasjoner hun mottok senere i 1920-årene fra russiske, polske og østerrikske organisasjoner tyder på at hun må ha hatt mange internasjonale oppgaver og utført dem med stor anerkjennelse.»
- ^ Sæter, Martin (1965). «SEKRETÆRER». Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år. Oslo: Aschehoug. s. 229. «fra 1915 generalsekretærer, ved Norges Røde Kors' kontor»
- ^ a b c «Frk. Signe Larsen». Gudbrandsdalens Social-Demokrat. Lillehammer. 9. april 1920. «vil som annoncen sees fortælle om forholdene i Wien og Budapest i Bankens festivitetslokale i aften, fredag kl. 8.30. | Det blir uten tvil meget interessant at faa høre skildret forholdene dernede av - om vi tør si - vort eget bysbarn, som frk. Signe Larsen er. | Som generalsekretær i Norges Røde Kors fulgte hun hjælpetogene og under opholdet der har hun hat god anledning til at studere nødstilstanden og forholdene i Ungarn og i Østerrike.»
- ^ a b c d e Oslo politiforening. Foreningen. 1969.
- ^ «De kvinnelige studenter! I Lillehammer og distriktet.». Lillehammer Tilskuer. 28. februar 1930. s. 1. «Ved Lillehammer høiere skole tok de første piker artium i 1903. Det var Signe Larsen (nu grevinne Wass), Dagny von Krogh og Eleanor Støren.»
- ^ Røde Kors. "Hvad vi vil.". Oslo: A/S Urd. 1916. «Hvad er det nu De egentlig vil? sier jeg, idet jeg plaserer frk. Signe Larsen, sekretær for landsforeningen av Norges "Røde Kors", i den inderste sofakrok i det inderste hjørne av vort inderste redaktionskontor. Jeg ser nemlig straks paa den resolutte dame at hun vil komme til at sitte lenge - - .| - Hvad vi vil? sier hun. - Vi vil ha penger, mange penger, mest mulig penger. (---) - Ja, "Hjælpekomiteen" sorterer ind under "Røde Kors". Dens mission er at ta sig av krigsfanger i utlandet, formidle "Liebesgaben", pengeforsendelser, brever, eftersøke savnede soldater, o.m.m.m.»
- ^ a b Denk, Ingrid (2011). Årbok for Nordfjord : Wiener barn til Noreg i 1920. Sandane: Sogelaget. s. 110.
- ^ Fra Hungersnødkomiteen. Christiania: Nylænde. 1920. s. 110. «har vi modtat følgende henvendelse: "Fra vor sekretær frk. Signe Larsen, som har været en tid i Budapest, og fra vor generalkonsul der, v. Gregersen, er kommet rystende skildringer av den rædselsfulde tilstand i Ungarn. Paa hospitalerne mangler sengklær, skjorter, saape m.v. Spædbarn i hjemmene maa tildels svøpes i gamle aviser. | Hungersnødkomiteen har besluttet at sende klær, tran, melk etc. snarest mulig til Budapest. Vi retter indtrængende opfordring til folk i by og paa land snarest at sende komitéen - under adresse Møllergt. 43 - lakner, haandklær, servietter, undertøi m.v. Sakerne maa være renvasket og om mulig hele. (---)"»
- ^ «Egteskab». Lillehammer Tilskuer. Lillehammer. 20. juli 1925. «blev indgaat 11. juli i Taya bei Gerla, Rumænien, av frøken Signe Larsen, Lillehammer, tidligere generalsekretær i Røde Kors, og grev Georg Wass, Rumænien.»
- ^ «Dødsfald i utlandet.». Lillehammer Tilskuer. Lillehammer. 8. april 1929.