Sigøynerpiken

«Sigøynerpiken» eller «Piken i Sachsen» som den også er kjent som, er den mest kjente sigøynervisene, ved siden av «Den gamle sigøyner» og «Mustalainen». «Sigøynerpiken» stammer opprinnelig fra Mellom-Europa, og skal også være skrevet av en sigøyner. I Norge er sangen kjent fra 1870, og er innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 5 med Rita Engebretsen. Solofiolinpartiet spilles av filharmonikeren Kai Angel Næsteby.

Kilder

• Viser på vandring, Per Johan Skjærstad, aschehoug 1978

Teksten

1. Nede i Sachsen en pike så skjønn levde så herlig sitt liv,
   hun var sigøyner fra Ungarn hun kom hit til det fremmede land.
2. Hun dyrket musikk i en skjønn harmoni spillede på sin gitar.
   Sang om sitt liv i det fremmede land, og det var skjønn harmoni.
3. Det var en greve en ridder så skjønn, lyttede også dertil,
   straks så forelsket i piken han ble, sukket: O gid du var min.
4. Greven han ganger til piken og spør: Si meg hva er dog ditt navn.
   Jeg er sigøyner fra stammen jeg kom, Edith, se det er mitt navn.
5. Vil du meg elske, meg elske på jord, elske meg på all min ferd,
   kronen av gull og juveler du får, si meg hva ønsker du mer.
6. Jeg er sigøyner og greve er du aldri jeg svikter min stand,
   jeg er fornøyd med mitt liv som det er her i det fremmede land.
7. Greven dro dolken alt ut av sin slir, støtte den heftig i seg,
   piken hun kastet seg over hans lik, kan du tilgive meg.
8. Nede i Sachsen ved elvenes bredd, ligger en eske på grav,
   der hviler greven og piken i fred, behengt ut av kranser og bånd.