Siderisk år

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Ett siderisk år er tiden det tar sola å komme tilbake til samme posisjon med hensyn til stjernenestjernehimmelen. Det sideriske året er omløpsperioden for jorden. Ett siderisk år tilsvarer 365,25636042 gjennomsnittlige soldager. Det sideriske året er 20 minutter og 24,5 sekunder lengre enn det tropiske året og 19 minutter og 57,8 sekunder lengre enn et gjennomsnittlig gregoriansk år (365,2425 døgn).

Fordi sola og stjernene ikke kan sees samtidig krever dette en liten forklaring. Hvis du ved hver soloppgang titter mot den østlige himmelen, vil de siste stjernene du ser ikke alltid være de samme. På en uke eller så kan du merke en forskyvning oppover. På den nordlige halvkule vil du i juli ikke kunne se Orion på morgenhimmelen, men i august begynner den å bli synlig. I løpet av ett år vil alle konstellasjonene rotere over hele himmelen.

De som har for vane å skue himmelen før soloppgang, merker at denne bevegelsen er mye lettere å legge merke til og mye enklere å måle enn nord-sør-forskyvningen av punktet for soloppgangen på horisonten, som definerer det tropiske år som den gregorianske kalenderen er basert på. Dette er grunnen til at mange kulturer begynte sine år på den første dagen en bestemt stjerne (Sirius for eksempel) kunne sees i øst ved soloppgang. I Hesiods verk Verk og dager er tidene på året for såing, innhøsting og så videre gitt med henvisning til den første tilsynekomst for stjerner.

Fram til Hipparkhos’ tid var årene målt ved hjelp av stjernene ansett nøyaktig like lange som de tropiske årene. Realiteten er at sideriske år er bittelite grann lengre enn tropiske år. Differansen forårsakes av det fremadskridende jevndøgn. Et siderisk år tilsvarer rundt regnet 1 + 1/26000 eller 1,000039 tropisk år.