Sichuanmandarin

Sichuanesisk

Fire dealektgrupper innen sichuanesisk

Sichuanmandarin eller sichuanhua eller sichuanesisk (forenklet kinesisk: 四川话; tradisjonell kinesisk: 四川話; pinyin: Sìchuānhuà; Wade-Giles: Szŭ-ch'uan-hua, sichuanesisk: ʂːtsʰuən‘huaː) er en dialekt innen dialektgruppen sørvestmandarin (西南官话), en gren av det kinesiske språket mandarin.

Språket tales av ca 120 millioner mennesker i provinsen Sichuan og i byprovinsen Chongqing, og i tilgrensende deler av Hubei, Guizhou, Yunnan, Hunan og Guangxi.

Dialekter

Sichuanesisk har mindre dialektspenn enn alle de andre mandarinspråk. Men det er mulig å inndele språket i fire dialekter: Minjiangdialekten (岷江小片), Chengdu-Chongqing-dialekten (成渝片), Renshou-Fushun-dialekter (仁富小片) og Ya'an-Shimian-dialekten (雅棉小片).

Minjiang, Ya'an-Shimian og Renshou-Fushun tales for det meste i det sørlige og i det vestlige Sichuan der befolkningen i større grad nedstammer fra den eldre sichuanesiske befolkning enn dagens befolkning i nordlige eller østlige Sichuan. Disse dialektene har bevart mange særtrekk fra bashu (de gamle sichuaneseres språk), og kalles derfor ofte for gammelsichuanesisk. Derimot er Chengdu-Chongqing gjerne kale nysichuanesisk og har få rester etter bashu.