Ba-Shu-kinesisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ba-Shu-kinesisk (Wade-Giles: Pa-Shu-kinesisk; tradisjonell kinesisk: 巴蜀語; sichuanesisk pinyin: Ba¹su²yu³; IPA: [pa˥su˨˩y˥˧]), eller Gammelsichuanesisk (eller Gammelszechwanesisk; tradisjonell kinesisk: 蜀語), er et utdødd sinittisk språk benyttet i det som i dag er provinsen Sichuan og byprovinsen Chongqing i Kina.

Språkets navn er sammensatt av navnene til de to stedlige oldtidsstatene Ba og Shu.

Dette språket ble først omtalt under Handynastiets tid. Det representere en av de første utsplittingene fra gammelkinesisk eller tidlig mellomkinesisk. Dette språket døde ut på Mingdynastiets tid, da det ble fortrengt av sørvestmandarin som ble bragt med av innvandrere til Sichuan. De fonologiske aspekter av Ba-Shu-kinesisk er fremdeles i høy grad bevart i Minjiangdialekten av sichuanmandarin.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 向学春(2008年第5期),《四川方言中的古巴蜀土著语研究》,重庆三峡学院学报
  2. ^ 刘晓南(2009年第8卷第6期),《试论宋代巴蜀方言与现代四川方言的关系——兼谈文献考证的一个重要功用: 追寻失落的方言》,语言科学