Sibyllenbuchfragmentet
Sibyllenbuchfragmentet er et delvis trykt blad som kan være den tidligste bevarte rest av alle europeiske bøker som ble trykket ved hjelp av løse typer. Sibyllenbuch, eller Sibylle-boken, inneholdt et middelaldersk dikt som spådde på skjebnen til det Det tysk-romerske rike.
British Librarys onlinekatalog daterer Sibyllenbuch-fragmentet til 1452-53, noe som gjør det eldre enn noe annet europeisk eksempel på trykte bøker, eldre enn Gutenbergs bibel fra 1455.[1] I Kina var det laget typer av brent leire for trykking så tidlig som 1041.[2]
Fragmentet og dens tekst[rediger | rediger kilde]
Sibyllenbuch-fragmentet består av et stykke papir som er trykt på tysk med gotiske bokstaver. Det eies av Gutenberg-Museet i Mainz, Tyskland.[3][4]. Fragmentet ble oppdaget i 1892 i et gammelt bokbinderi i Mainz.[5] Teksten på fragmentet handler om dommedag, og det er derfor noen ganger også kalt «Das Weltgericht» (tysk for «dommedag»).[3] Teksten er en del av et dikt fra 14. århundre på 1040 linjer kjent som «Sibyllenbuch»[3] (Sibyls bok[6]) som inneholder «profetier om skjebnen til det Hellige Romerske Riket».[7] British Library identifiserer fragmentet som en del av en quarto (en bok som består av ark på fire sider som ble skrevet ut på hver side, som så ble brettet to ganger for å danne grupper på fire blader eller åtte sider). Fra analyse av plasseringen av vannmerket på fragmentet og den kjente lengden på hele diktet, er det blitt anslått at hele arbeidet har inneholdt 37 blader (74 sider) med 28 linjer per side.[3]
Tittelen «Sibylle-bok» henspiller på de antikke sibyller, spåkvinner som var knyttet til orakler i antikkens Hellas.
Skrifttype og datering[rediger | rediger kilde]
Den skriftypen som ble brukt i Sibyllenbuch er den samme som ble brukt i andre tidlige fragmenter som tilskrives Johann Gutenberg. Spesielt omfatter dette en Ars minoritets av Donatus, som var en latinsk grammatikk brukt i århundrer i skolen, og også flere blader av en brosjyre kalt «den tyrkiske kalender» fra 1455 som antas å ha blitt skrevet ut i slutten av 1454.[a] Denne skrifttypen er blitt kalt DK font etter bruken av Donatus i Ars minor, og i Kalendar[trenger referanse] Forskere har identifisert flere ulike fragmenter av dette skriftet.[3]
En senere versjon ble brukt rundt 1459 til 1460 for å skrive ut den såkalte 36-linjers Bibel.[3] dette er grunnen til at ulike stater av denne typen har samlet blitt kalt "36-linjers Bibel type".[3]
Trykksverte[rediger | rediger kilde]
En syklotronanalyse, utført av Crocker Nuclear Laboratory ved University of California i 1987 bekrefter at trykksverten som ble brukt i Sibyllenbuch har et høyt innhold av bly og kobber, nokså likt andre arbeider utført av Gutenberg.
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ (no) «Sibyllenbuchfragmentet» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Sibyllenbuchfragmentet» i Store norske leksikon
- ^ a b c d e f g Stillwell 1972.
- ^ Pollard, Alfred William (1912), Fine Books, New York: G. P. Putnam's Sons, ss. 45–46, https://books.google.com/books?id=DiQoAAAAYAAJ&pg=PA45.
- ^ Clair, Colin (1976), A History of European Printing, s. 15, https://books.google.com/books?id=G2lFAAAAMAAJ&q=sibyllenbuch+binding&dq=sibyllenbuch+binding&as_brr=0.
- ^ Needham, Paul (2003), The Gutenberg Bible, Access my library, http://www.accessmylibrary.com/coms2/summary_0286-22872420_ITM.
- ^ Browne, Malcolm W. (12. mai 1987). «A beam of protons illuminates Gutenberg's genius». Besøkt 7. juli 2009.
- ^ Stillwell 1972, s. 6.