Short SC.7 Skyvan
| Short SC.7 Skyvan | |||
|---|---|---|---|
 Short SC.7 Skyvan 3A-100, tidlig norskregistrert LN-NPC | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly | ||
| Produsent | Short Brothers Ltd. | ||
| Første flyvning | 17. januar 1963 | ||
| Status | Aktiv | ||
| Brukt av | Aeralpi Emerald Airways | ||
| Produsert | 1963-1983 | ||
| Antall produsert | 149 | ||
| Enhetspris | $650,000 | ||
| Videreutviklet til | Short 330 | ||
Short SC.7 Skyvan er et 19-seters to-motors turboprop fly produsert av Short Brothers, Belfast, Nord-Irland. Det brukes mest som et kort-distanse transportfly og til fallskjermhopping.
Skyvan er en høyvinget to-motors helmetall endekker med et høyt horisontalt haleror med to sideror. Skyvan fløy første gang 17. januar 1963.
Short 330 og Short 360 er forlengede utgaver av den originale SC-7. De er beregnet på regionale flyselskaper.
Byggingen startet i Belfast i 1960 og den første prototypen fløy første gang 17. januar 1963. Prototypen var utstyrt med to Continental stempelmotorer. Senere ble det installert Turbomeca Astazou turboprop-motorer. I alt ble det bygget 153 Skyvans (pluss prototypen) fram til produksjonen opphørte i 1986. Skyvans har vært i brukt hos et stort antall sivile og militære operatører.
Tekniske data
[rediger | rediger kilde]
| Short S.C.7 Skyvan Series 3 | |
| Mål og ytelser | |
|---|---|
| Lengde | 12,22 m |
| Høyde | 4,60 m |
| Vingespenn | 19,79 m |
| Vingeareal | 34,65 m² |
| Tomvektt | 3 331 kg |
| Vekt, lastet | 5 670 kg |
| Motorer | To turboprop.Garrett TPE331-2, 715 hk. |
| Marsjfart | 325 km/t |
| Marsjhøyde | 6 860 m |
| Rekkevidde | ca. 1 120 km med tankvolum 1 080 l |
| Besetning | 1-2 |
| Passasjerer | 19 |
Skyvan i Norge
[rediger | rediger kilde]Det karakteriske transportflyet, med gode STOL-egenskaper og stort internt lastevolum i forhold til størrelsen, kom til Norge for første gang i 1973 etter Braathens' datterselskap Airexecutive Norway A/S kjøpte den første Skyliner i sommeren 1973 under registeringen LN-NPA. Flyet var ment for oljeleting i Vest-Afrika. Til sammen ble tre Skyvan-fly kjøpt av Airexecutive, LN-NPA (Skyliner Srs. 3) i 1973, LN-NPC (Skyliner Srs. 3A) og LN-NPG (Skyliner Srs. 3A-100) i 1975. Alle tre flyene ble satt inn i rutetrafikk for Forsvaret som trengte flytransport for permisjonsreising fra juli 1975 og fram til 1984, i tillegg ble de brukt for sivile fraktoppdrag, mannskapsflyvning og som fallskjermfly, etter hvert som disse ble utkontraktert til både militære og sivile oppdragsgivere.
Det var forskjellige livery på disse flyene helt siden mai 1973, først ut var LN-NPA som ble markedsført som «Braathens Airexecutive Norway» med Braathens skrifter og Airexecutives farger som var hvitt topp, blå midtstripe, hvitt ministripe og grå bunn. I senere tid ble fargepregningen endret til hvitt topp, rød midtstripe og mørkeblå bunn. I 1980 skiftet selskapet tilbake til sitt opprinnelige navn før 1973, Busy Bee of Norway, men bare LN-NPG ble omlakkert til de velkjente Busy Bee-fargene med gul midtstripe og svarte sidestriper på hvit bakgrunn.
Alle tre flyene ble solgt etter hvert som ledige Fokker Friendship-fly ble overført fra Braathens.[1] To av flyene er fortsatt i virksomhet som OE-FDK (LN-NPA) og OH-SHA (LN-NPC). Det tredje flyet (LN-NPG) som 9Q-CDA skal ha forulykket over Kongo i 1998.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kay Hagby, Short Skyvan på norske register Flyhistorie nr. 21 sep. 2011, utgitt av Norsk Luftfartsmuseum