Shimenawa

Shimenawa (japansk: 注連縄, sjeldnere bruk: 標縄 og 七五三縄 – shime betyr «merke, nawa betyr «tau»^[1]) er lengder av tvunnet risstrå eller hamptau brukt til rituell rensing i shintōismen. De kan variere i diameter fra noen få centimeter til flere meter, og har ofte shide (papirbannere) festet til seg. Shimenawa er vanligvis tvunnet mot venstre, og den tykkeste enden av repet henger mot høyre. Et sted som er bundet med shimenawa indikerer ofte en hellig eller ren plass, som for eksempel en jinja.

Shimenawa antas å fungere som en beskyttelse mot onde ånder og blir ofte satt opp som del av en innledende seremoni før byggingen av en ny bygning starter opp. De finnes ofte på shinto-helligdommer, torii-porter og hellige landemerker. De brukes også rundt yorishiro (objekter som er i stand til å tiltrekke seg ånder, og dermed bebodd av ånder). Disse inkluderer spesielt bestemte trær, i hvilket tilfelle de beboende åndene kalles kodama. Å kutte ned disse trærne antas å bringe ulykke. Ved bruk på steiner, er steinene kjent som iwakura.

En variant av shimenawa brukes i sumobryting av yokozuna (høyeste rangering i sumo) under deres inngangsseremonier for å betegne deres rang. Dette er fordi disse utøverne blir sett på som en levende yorishiro (formelt shintai), og som sådan er bebodd av en ånd.

De eldste ritualene i shintōismen antas å være forbundet med introdusering av ris i Yayoi-perioden (300 f.Kr. - 250 e.Kr.). Risen ble sett på som en gave fra gudene, og den spilte en sentral rolle i religionen. Knuter av risstrå var et middel for å markere eiendom til land i eldre tider. Det ga «en bindende avtale» og en følelse av å være knyttet til landet. Over tid gikk det mer over til å bety en forbindelse med åndeverdenen^[1].