Sheng (instrument)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En shengspiller i London 2004

Sheng (笙; pinyin: Shēng) er et tradisjonelt kinesisk blåseinstrument med fri rørblad.

Det består av rørpiper av bambus av forskjellige lengder nedstukket i en luftbeholder som det blåses inn eller ut av. Hvert bambusrør har et hull nesten dekket av en tunge, som skaper tonen. Det vanligste er at instrumentet har enten 17 eller 21 piper.

Instrumentet er sentralt i den gamle kinesiske operaformen kunqu.

Det kinesiske instrumentet, som ble kjent i Europa senest i 1740, anses å være det eldste fortsatt benyttede instrumetet med fritunger, og kan som sådan meget vel ha inspirert utviklingen på 1800-tallet av instrumenter som munnspill, trekkspill og harmonium/trampeorgel.