Shapour Bakhtiar
| Shapour Bakhtiar شاپور بختیار | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juni 1914 Shar-e Kord | ||
| Død | 6. august 1991 (77 år) Suresnes, Frankrike mord | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete | Irans statsminister | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i statsvitenskap | ||
| Utdannet ved | Sorbonne Université | ||
| Utdannelse | Bachelor i jus og fransk litteratur | ||
| Ektefelle | Madeleine Shahintaj | ||
| Barn | 5 | ||
| Parti | Nasjonalfronten National Resistance Movement of Iran | ||
| Nasjonalitet | Iransk  | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Morsmål | Farsi | ||
| Signatur | |||
 | |||
Shapour Bakhtiar (persisk: شاپور بختیار, født 26. juni 1914 i Shar-e Kord i Iran, myrdet 6. august 1991 i Suresnes i Frankrike) var en iransk politiker som fungerte som den siste statsministeren i Iran under Mohammad Reza Shah Pahlavi.
I 1991 ble han og sekretæren hans myrdet i hans hjem i Frankrike, sannsynligvis av agenter fra den islamske republikk.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Shapour Bakhtiar var av iranske luriske stammen bakhtiarerne. Bakhtiars bestefar, Najaf-Gholi Khan Samsam ol-Saltaneh, hadde blitt statsminister to ganger, i 1912 og 1918. Senere ble faren henrettet av Reza Shah i 1934 mens Shapour studerte i Paris.[2][3]
Bakhtiar studerte juss ved Sorbonne-universitetet i Paris og kjempet i den franske hær under andre verdenskrig.
Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]
Etter krigen vendte han tilbake til Iran og deltok i den nasjonalistiske kampanjen ledet av Mohammad Mossadegh, og fungerte som visearbeidsminister i den kortvarige Mossadegh-regjeringen (1951-53).
Etter at Muhammed Reza Pahlavi kom tilbake til makten etter et militærkupp i 1953, etablerte Bakhtiar et privat advokatkontor. I de påfølgende årene ble han fengslet for sine opposisjonelle politiske aktiviteter.[4]
Statsminister: I januar 1979 utnevnte sjahen ham til statsminister i et forsøk på å forhindre en islamsk revolusjon. Bakhtiar aksepterte dette vervet bare under forutsetning av at sjahen forlot landet. Han forsøkte moderate reformer, men etter at ayatollah Ruhollah Khomeini kom tilbake til Iran fra eksil i Frankrike 1. februar, kollapset Bakhtiars regjering raskt.
Han gikk i skjul og ankom Frankrike i april, hvor han grunnla den iranske motstandsbevegelsen i eksil.
I 1991 ble Bakhtiar funnet knivstukket i hjel i hjemmet sitt i utkanten av Paris.[5][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.britannica.com/biography/Shahpur-Bakhtiar
- ^ https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-319-96119-4
- ^ https://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/tehranbureau/2011/08/a-darker-horizon-the-assassination-of-shapour-bakhtiar.html
- ^ http://iranian.com/CyrusKadivar/2003/March/37days/index.html
- ^ http://www.bakhtiarifamily.com/teymourintro.php
- ^ https://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/tehranbureau/2011/08/a-darker-horizon-the-assassination-of-shapour-bakhtiar.html