Shackleton isbrem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Shackleton isbrem på kartet over Antarktis.

Shackletonisbrem er en stor isbrem som dekker om lag 380 kilometer av kysten av Øst-Antarktis fra 95° til 105° østlig lengde. Den strekker seg om lag 150 kilometer ut i sjøen i den vestlige delen og 65 kilometer i den østlige, og dekker et areal på 33 820 km². Den skiller Queen Mary Coast i vest fra Knox Coast i Wilkes Land i øst, og ligger ut mot Mawsonhavet.

Isbremmen ble oppdaget av Wilkes-ekspedisjonen 1838–1842, som kartla den østlige delen fra USS «Vincennes» i februar 1840. Den ble ytterligere utforsket av den australasiatiske antarktisekspedisjonen 1911–1914 under Douglas Mawson, som navnga den etter polarutforskeren Ernest Shackleton. Isbremmen ble kartlagt i 1955, basert på flyfotografier tatt under Operasjon Highjump 1946–1947.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]


Koordinater: 66°00′S 100°00′Ø