Donets

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Severskij Donets»)
Donets
Severskij Donets
Siverskyj Donets
LandUkrainas flagg Ukraina
Russlands flagg Russland
Lengde1 053 km
Nedbørfelt98 900 km²
Middelvannføring159 /s
Start100 km nord for Belgorod
  – Høyde200 moh.
  – Koord.   51°00′26″N 37°03′34″Ø
MunningDon
  – Høyde5,5 moh.
  – Koord.   47°35′58″N 40°53′53″Ø
Sideelver
  – HøyreUdy, Kundrjutsja, Luhan, Kazenyj Torets, Bakhmutka, Bereka
  – VenstreVoltsja, Oskol, Ajdar, Bystraja, Kalitva, Derkul, Krasna
InnsjøerPecheneg-reservoaret
Seilbar 222 km
VassdragDon
  – ProgresjonDon → Azovhavet
Donets Severskij Donets Siverskyj Donets
Donetsvassdraget
Kart
Donets
51°00′26″N 37°03′34″Ø

Kart over Don og Donets

Donets, Severskij Donets (russisk: Северский Донец, ) eller Siverskyj Donets (ukrainsk: Сіверський Донець) er en sideelv til Don, i det østlige Ukraina og sørlige Russland. Den har et nedbørfelt98 900 km² og er 1 053 kilometer lang.[1] 222 kilometer av elva er seilbar. Den har utspring nord for Kharkiv og munner ut i Don øst for Rostov. Sør for elva ligger det sterkt industrialiserte Donetsplatået, Donetskyj Krjasi, med Donetsbassenget («Donbass»); store forekomster av kull, ildfast leire, sink og bly; tungindustri.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Don, som næres av Donets, var kjent av Ptolemeus som «Tanais»,[2] og vesteuropeerne kjente at Don hadde en vesentlig bielv som enten ble kalt «Lille Tanais» eller «Donets».[3] Det slaviske navn, ukrainsk Siverskij Donets, kommer av at elven utspringer i det tidligere fyrstedømmet Siverskij, hvor Север (Sever) betyr «nord» eller «det nordlige». Den italienske krønikeskriver Alexander Guagnini skrev: «Det er også en annen [elv], Lille Tanais, som utspringer i Siverskyj-fyrstedømmet og flyter inn i Store Tanais før utløpet i Det azovske hav».[4]

Byer ved Donets[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Река Северский Донец (Северный Донец)». Russlands statlige vannregister (russisk). Besøkt 20. januar 2016. 
  2. ^ Lloyd Arnold Brown (1979). The story of maps. Courier Dover Publications. s. 71. ISBN 0-486-23873-3. 
  3. ^ James Rennell (1830). The geography system of Herodotus examined and explained, by a comparison with those of other ancient authors, and with modern geography. C.J.G. & F. Rivington. s. 76. 
  4. ^ Alexander Guagnini: Description of Muscovy 1997 gjenoptrykk, russisk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]