Sergej Magnitskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sergej Magnitskij
Sergei Magnitsky.jpg
Født8. april 1972Rediger på Wikidata
OdessaRediger på Wikidata
Død16. november 2009Rediger på Wikidata (37 år)
Matrosskaya TishinaRediger på Wikidata
Gravlagt Preobrazhenskoye CemeteryRediger på Wikidata
Utdannet ved Plekhanov-akademiet for økonomiRediger på Wikidata
Beskjeftigelse JuristRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen (–1989), RusslandRediger på Wikidata

Sergej Magnitskij (født 8. april 1972, død 16. november 2009) var en russisk skatterettsekspert, regnskapsfører og revisor. Hans arrestasjon og død 16. november 2009 i det russiske politiets varetekt har vakt internasjonal oppsikt og har ført til forverring av forholdet mellom Russland og USA. Saken har også ført til fornyet oppmerksomhet om sammenhengen mellom korrupsjon og menneskerettighetsbrudd i autoritære stater, samtidig som omfattende hvitvasking i vestlige land bidrar til å muliggjøre den kriminelle virksomheten.

USA innførte såkalte Magnitskij-sanksjoner i 2012 rettet mot de som stod bak arrestasjonen av Magnitskij og en omfattende skattesvindel som han hadde varslet politiet om i 2008. Magnitskij hadde på oppdrag av den britisk-amerikanske investoren Bill Browder avdekket at en gruppe korrupte politimenn, ansatte i skatteetaten og kjente kriminelle hadde svindlet staten for 5,4 milliarder rubler (om lag 1,8 milliarder norske kroner). De hadde ulovlig overtatt eierskapet av tre av Browders investeringsselskap i Russland og fremmet krav om å få tilbakebetalt tidligere innbetalt skatt. Kravet ble behandlet rekordraskt av skattekontor i Moskva, som utbetalte hele summen julaften 2007.

Magnitskij-saken ble raskt et symbol på korrupsjon og rettsløshet i Russland. Europarådet og andre internasjonale og nasjonale parlamentarikerforsamlinger vedtok resolusjoner om å innføre sanksjoner mot de som stod bak skattesvindelen og arrestasjonen av Magnitskij. Den opprinnelige amerikanske Magnitskij-loven, som etablerte en sanksjonordning mot russiske tjenestemenn som begikk omfattende korrupsjon eller som stod bak grove brudd på menneskerettighetene, ble etterfulgt av en globalt rettet Magnitskij-lov i 2016. Senere vedtok Canada, Storbritannia og de tre baltiske landene lignende ordninger. EU vedtok 10. desember 2018 å utrede en slik sanksjonsordning. I Granavolden-plattformen fra januar 2019 sa Solberg-regjeringen at den også vil utrede en slik sanksjonsordning.

Sanksjonene kan omfatte innreisenekt og frysing av bankinnskudd og andre eiendeler. Bare tjenestemenn som ikke er blitt straffet på hjemmebane kan sanksjoneres. De som blir sanksjoner har mulighet for å legge frem dokumentasjon om at de er uskyldige.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]