Sergej Jesenin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sergej Jesenin
Єсєнін.png
Født21. sep. 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Konstantinovo, Det russiske keiserdømmet[5]Rediger på Wikidata
Død28. des. 1925[6][7][8][9]Rediger på Wikidata (30 år)
Angleterre Hotel, Sovjetunionen[10]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker[6], skribentRediger på Wikidata
Utdannet ved Statsuniversitetet i MoskvaRediger på Wikidata
Ektefelle Zinaida Rajkh (19171921)[11], Isadora Duncan (19221924)[11], Sofya Yesenina-Tolstaya (1925–)[11], Anna Izryadnov (19131916)Rediger på Wikidata
Partner(e) Nadezhda VolpinRediger på Wikidata
Barn Tatjana Jesenina, Alexander Esenin-Volpin, Konstantin Sergeevitsj JeseninRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, SovjetunionenRediger på Wikidata
Gravlagt Vagankovskoje kladbisjtsjeRediger på Wikidata
Signatur
Sergej Jesenins signatur

Sergej Aleksandrovitj Jesenin (født 3. oktober 1895 i Konstantinovo, Rjazan oblast, død 27. desember 1925 i Leningrad (selvmord eller mord) var en russisk lyriker.

Jesenin var av bondeslekt fra Rjazan. Han studerte ved universitetet i Moskva der han utdannet seg til lærer. I 1915 flyttet han til St. Petersburg og debuterte samme år som lyriker med diktsamlinger om den russiske landsbygden.

Etter revolusjonen, som Jesenin støttet, sluttet han seg først til de sosialrevolusjonære, men gikk hurtig over til kommunistpartiet. Jesenin ble snart en av de ledende innen imaginistenes litterære skole redigerte imaginistmanifestet i 1919.[trenger referanse]

I 1919-21 besøkte Jesenin Tyskland og USA.

Mellom 1922 og 1923 var han gift med Isadora Duncan.

Blant hans mer kjente verk er det lyriske poemet med episk bakgrunn Pugatjov (1922), og Moskva kabakskaja ("Krogarnas Moskva"), en skildring av et grenseløst festing på kroene i Moskva.[12]

Jesenin vant stor popularitet med lyriske bilder fra det gamle bonde-russland, skrevet på et enkelt melodisk språk og fylt av mykt vemod.[trenger referanse] Jesenin hilste først revolusjonen med glede, men ga i bitre dikt uttrykk for sin voksende fremmedgjøring i det nye og ble en lyriske talsmann for sin splittede generasjon.[trenger referanse] Ifølge den offisielle undersøkelsen hengte han seg på et hotellrom. men mistanke om at han ble myrdet av KGB har blitt nevnt.[trenger referanse]

Noen av hans dikt finnes i R. Lindqvist, Ur Rysslands sång (1939); dessutom i N.-Å. Nilsson, Rysk lyrik (1950) og J. Edfelt, En bukett rysk lyrik (1953).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store russiske encyklopedi[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija, kildekvalitet dato angitt både etter juliansk og gregoriansk kalender, «21.IX(3.X).1895»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Literary Encyclopedia 1929—1939, «Р. в с. Константинове, Рязанской губ. и уезда, ...»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15706, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, oppført som Sergej Aleksandrovič Esenin, BNF-ID 120275885[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sergei Alexandrowitsch Jessenin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jessenin-sergei-alexandrowitsch[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BBSRP / Jesenin, Sergej Aleksandrovitsj, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk, «28 дек. [1925 года] утром его находят повесившимся.»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c BBSRP / Jesenin, Sergej Aleksandrovitsj[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 14. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 415. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]