Sergej Jesenin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sergej Jesenin
Sergey Yesenin 2.jpg
FødtСерге́й Алекса́ндрович Есе́нин
4. oktober 1895
Q4231436
Død28. desember 1925 (30 år)
Angleterre Hotel
Gravlagt Vagankovskoje kladbisjtsje
Ektefelle Zinaida Rajkh (19171921), Isadora Duncan (19221924), Q4177081 (1925–)
Barn Tatjana Jesenina, Alexander Esenin-Volpin
Utdannet ved Statsuniversitetet i Moskva
Beskjeftigelse Lyriker, skribent
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Signatur
Sergej Jesenins signatur

Sergej Aleksandrovitj Jesenin (født 3. oktober 1895 i Konstantinovo, Rjazan oblast, død 27. desember 1925 i Leningrad (selvmord eller mord) var en russisk lyriker.

Jesenin var av bondeslekt fra Rjazan. Han studerte ved universitet i Moskva der han utdannet seg til lærer. I 1915 flyttet han til St. Petersburg og debuterte samme år som lyriker med diktsamlinger om den russiske landsbygden.

Etter revolusjonen, som Jesenin støttet, sluttet han seg først til de sosialrevolusjonære, men gikk hurtig over til kommunistpartiet. Jesenin ble snart en av de ledende innen imaginistenes litterære skole redigerte imaginistmanifestet i 1919.[trenger referanse]

I 1919-21 besøkte Jesenin Tyskland og USA.

Mellom 1922 og 1923 var han gift med Isadora Duncan.

Blant hans mer kjente verk er det lyriske poemet med episk bakgrunn Pugatjov (1922), og Moskva kabakskaja ("Krogarnas Moskva"), en skildring av et grenseløst festing på kroene i Moskva.[1]

Jesenin vant stor popularitet med lyriske bilder fra det gamle bonde-russland, skrevet på et enkelt melodisk språk og fylt av mykt vemod.[trenger referanse] Jesenin hilste først revolusjonen med glede, men ga i bitre dikt uttrykk for sin voksende fremmedgjøring i det nye og ble en lyriske talsmann for sin splittede generasjon.[trenger referanse] Ifølge den offisielle undersøkelsen hengte han seg på et hotellrom. men mistanke om at han ble myrdet av KGB har blitt nevnt.[trenger referanse]

Noen av hans dikt finnes i R. Lindqvist, Ur Rysslands sång (1939); dessutom i N.-Å. Nilsson, Rysk lyrik (1950) og J. Edfelt, En bukett rysk lyrik (1953).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 14. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 415. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]