Sereď
| Sereď | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Slovakia | ||||
| Ligger ved | Váh | ||||
| Grunnlagt | 1313 | ||||
| Postnummer | 926 01 | ||||
| Retningsnummer | 031 | ||||
| Areal | 30,45 km² | ||||
| Befolkning | 15 737[1] (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 516,81 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 129 meter | ||||
| Nettside | sered | ||||
 Sereď 48°17′00″N 17°44′00″Ø | |||||
Sereď er en by i det vestlige Slovakia. Byen ligger i Okres Galanta, ikke langt fra Trnava, og ved bredden av elven Váh. Den ligger kun 60 kilometer fra den slovakiske hovedstad Bratislava. Byen har et areal på 30,45 km². Pr 31. desember hadde den 15.290 innbyggere.
Historie
[rediger | rediger kilde]Sereď ble først nevnt skriftlig i 1313 som Zereth og lå på en av de viktigste handelsrutene mellom Buda og Praha (såkalte Via bohemica eller den bøhmiske vei), på grensen mellom to fylker (Pressburg og Neutra). På grunn av beliggenheten utviklet det seg til et stort regionalt senter med husdyr- og kornmarked. Denne betydningen svant imidlertid gradvis hen på 1700-tallet.
Det var først gjennom forbindelsen til Pressburg-Tyrnauer Eisenbahn, en hestetrukne jernbane fra Bratislava til Sered' i 1846, at den ganske jordbruksorienterte byen opplevde et oppsving igjen. Fra 1871 gikk Waagtalbahn (Vahdal-linjen) og ble nasjonalisert i 1891.
Frem til Vah ble regulert i 1943 var stedet jevnlig rammet av flom.
Konsentrasjonsleiren: Fra 1941 til 1945 var det en konsentrasjonsleir i Sereď der jøder - for det meste slovakere - ble holdt fanget og satt til tvangsarbeid. Samtidig fungerte det også som et oppsamlingssted for transporter til utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Leiren var under kontroll av Hlinkagarden til 1944, etter undertrykkelsen av det slovakiske nasjonale opprør og den påfølgende militære okkupasjon av Slovakia av tyske tropper, deretter midlertidig under den tyske Heimatschutz[2] og deretter under SS under Alois Brunner Arbeidsleiren i Sereď var en kaserne før krigen. og ble gjenåpnet som sådan etter krigen, og der fikk generasjoner av soldater fikk sin grunnleggende opplæring. Det var først i 2016 at Slovakias første Holocaustminnesmerke ble åpnet i en del av kaserneområdet. I bygning I handler det om Slovakias rolle under Holocaust, bygning IV er dedikert til de drepte jødene. Spesialutstillinger finner sted i bygg V. Restaureringen av de gjenværende brakkene venter på finansiering.[3][4]
Etter andre verdenskrig ble det etablert nikkelforedlingsindustri gjennom planøkonomien; dette avtok imidlertid igjen etter slutten av det kommunistiske styre.
Personligheter
[rediger | rediger kilde]- Miksa Weiß (1857–1927), sjakkmester
- Martin Klein (1864–1924), østerriksk-ungarsk operasanger, fiolibist, underholdningskunstner, teaterskuespiller, teaterleder og teaterregissør
- Heinrich Rieger (1868–1942), tysk-tsjekkisk tannlege og kunstsamler
- Rudolf Erdös (1876–1935), jødisk arkitekt
- Filip Müller (1922–2013), jødisk forfatter
- Jan Nagy (før 1945), vektløfter
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sčítanie obyvateľov, domov a bytov 2021 na Slovensku, Bratislava: Statistical Office of the Slovak Republic, Wikidata Q110227967, https://www.scitanie.sk/
- ^ Barbara Hutzelmann, Mariana Hausleitner, Souzana Hazan: Slowakei, Rumänien und Bulgarien. Walter de Gruyter, 2018, ISBN 3-11049-520-1, s. 44.
- ^ Zuzana Vilikovská: «First Slovak Holocaust museum opens.» I: The Slovak Spectator, 9. februar 2016, online. Lest 7. mars 2017
- ^ Sered Holocaust Museum Arkivert 24. januar 2022 hos Wayback Machine., Slovak National Museum. Lest 7. mars 2017