Semi-alfapartikkel

Semi-alfapartikkel er en partikkel som består av et proton og et elektronhull. Elektronhullet kan være et tomrom i den innerste elektronskallet i et atom eller et molekyl, og det kan oppstå når atomet eller molekylet ioniseres.

Semi-alfapartikkelen har en positiv ladning på +1 og en masse som er omtrent lik massen til et proton. Den beveger seg derfor med omtrent samme hastighet som en proton.

Semi-alfapartikler har blitt brukt som sonder i ulike fysiske og kjemiske eksperimenter, inkludert studier av elektronbindinger i molekyler og utforskning av egenskapene til materialer.

Semi-alfapartikler kan også brukes i stråleterapi for kreft, spesielt i form av såkalte "targeted alpha therapies". Dette innebærer at semi-alfapartikler som er bundet til et molekyl som binder seg til kreftceller, kan brukes til å levere høyenergetisk stråling direkte til kreftcellene og redusere skaden på friske celler.

Semi-alfapartikler ble oppdaget på 1930-tallet av den danske fysikeren Niels Bohr og hans kollegaer, som undersøkte ionisasjonen av atomer ved hjelp av elektronstråler. De la merke til at når elektronene traff atomet, ble det dannet en liten positiv ladningssky rundt protonet, som de kalte en semi-alfapartikkel.

Kilder

• Bohr, N., & Kramers, H. A. (1934). The scattering of electrons by ions. Nature, 133(3358), 309-312.
• Goldanski, V. I., Ivanov, V. G., & Tretyakov, Y. D. (1988). Semi-alpha particles in molecular physics and chemistry. Journal of Molecular Structure: THEOCHEM, 169(1-3), 177-194.
• Allen, B. J., & Chappell, L. J. (2007). Advances in targeted alpha therapy for cancer. Current Cancer Drug Targets, 7(5), 459-465.