Se og Hør (Danmark)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se og Hør
Seoghor logo small.jpg
LandDanmark
TypeUkeblad
Grunnlagt1939
EiereAller Media A/S
Ansvarlig redaktørNiels Pinborg
SpråkDansk
HovedkvarterKøbenhavn
Nettstedwww.seoghoer.dk

Se og Hør er et dansk ukeblad som utgis av Aller Media A/S.

Se og Hør utkom første gang i 1939, da det het Det Ny Radioblad. Første gang navnet Se og Hør ble brukt var i 1953. Bladet begynte nemlig å bringe utsendelsesoversikter fra det nystartede store mediet fjernsynet. På slutten av 1953 het bladet så Se og Hør med undertittelen Det Ny Radioblad.

Se og Hør er i dag det største bildeukebladet på det danske markedet, og selger omkring 190 000 eksemplarer hver uke. I sin storhetsperiode opp igjennom 1980-årere og begynnelsen av 1990-årene solgte Se og Hør opp mot 350 000 eksemplarer hver uke under ledelse av daværende sjefredaktør Mogens E. Pedersen. Opplaget er dog siden mere enn halvert, til 148 406 i 2011.[1]

Bladets primære konkurrenter er Ude og Hjemme, Her & Nu og Billed-Bladet. I stigende grad har bladet også fått konkurranse fra avisene. Især tabloidavisene B.T. og Ekstra Bladet har i dag mere ukebladsstoff enn tidligere. Likeledes har både de etablerte TV-stasjoner samt de nye mindre TV-kanaler begynt å bruke en større del av deres sendeflate på underholdningsstoff.

Bladet finnes også i Sverige og Norge.

Sjefredaktører[rediger | rediger kilde]

Kim Henningsen tiltrådte i juni 2009 som sjefredaktør for Se og Hør. Han overtok posten etter Henrik Qvortrup, som i november 2008 forlot jobben for å bli politisk redaktør i TV 2.[2]

Beskyldninger om lovbrudd[rediger | rediger kilde]

Den 29. april 2014 utgav forlaget Bogkompagniet romanen Livet, det forbandede skrevet av den tidligere Se og Hør-journalisten Ken B. Rasmussen. I romanen beskrives et ukeblad, Set og Hørt, som minner en del om Se og Hør, liksom det beskrives hvordan Set og Hørt benytter seg av ulovlig innkjøpte opplysninger om kjentes bruk av kredittkort. Dagbladet B.T. skrev i en rekke artikler at opplysningene om innkjøp av sådanne kredittkortopplysninger også foregikk i Se og Hør i en flereårig periode, hvorfor utgivelsen av romanen reiste en mediestorm. Aller Media og Se og Hør har benektet å være bekjent med en sådan praksis i Se og Hør.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]