Hopp til innhold

Schlägergården

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Schlägergården
Beliggenhet
LandNorge
StedBydel Ullern
Kart
Kart
Schlägergården
59°55′14″N 10°38′07″Ø

Schlägergården er en fredet bygning på Lilleaker i Oslo som tidligere var hovedhuset på et lite gårdsbruk.

Schlägergården het opprinnelig Ørakerbraaten, og var et lite gårdsbruk under Øraker Gård. (Øraker Gård lå omtrent der hvor Generallunden befinner seg – altså litt lenger ned for Ullern Gård.) Øraker og Ullern gård ble begge opprinnelig kjøpt ut fra Bogstadgodset. Ullern og Øraker ble drevet sammen i lang tid.

Proprietær Carl Carlsen kjøpte[når?] gårdene av greve Peder Anker Wedel-Jarlsberg.

Øraker ble utsatt for to store branner, siste gang i 1902. Både Øraker og Ullern Gård er borte. Ullern gård brant ned i 1988. Den tredje gården i området var Lilleaker Gård og er den eneste som fortsatt står. Denne gården lå også under Bogstadgodset, men ble i 1851 solgt til Erik Botolfsen.[1]

Schlägergården ca 1890. Eierne Christian og Christine Omberg sees på bildet.

Man antar at det bodde folk og var drift på Schlägergården (den gang Ørakerbråten) allerede på 1700-tallet. De fleste bygningene ble oppført på begynnelsen av 1800-tallet. Det er noe usikkerhet rundt byggeår for de eksisterende bygningene, men det er antatt at de stammer fra første halvdel av 1800-tallet – og at hovedhuset ble påbygget senest i 1850-årene.

I Johan David Schlägers eie

[rediger | rediger kilde]

I 1852 ble Ørakerbråten skilt ut som et eget lite gårdsbruk på ca 150 mål og kjøpt av en tysker ved navn Johan David Schläger. Han var glassmester, født i Lübeck og giftet seg med 15 år yngre norske Anne fra Drøbak. De bosatte seg på gården sammen med «en tjener og to tjenestepiger». Schläger betalte 1 300 spesiedaler.[2]

Ørakerbråten ble snart på folkemunne kalt Schlägergården, og har beholdt navnet siden den gang. I en periode ble stedet også omtalt som Schlägerbråten.

En takst som ble avholdt i desember 1851 forteller at «eiendommen omfatter omtrent 20 mål tålelig god Jord og 70 mål med grund, skarp og bakket jord, at utsæden pr år var to tønner byg, 3 T. Havre, ½ T. Vikker og havre samt 25 T. poteter.» Her ble også høstet atskillig høy. Bruket hadde en hest, 6-8 storfe og kviger og ett svin.

Da Johan Schläger flyttet inn var det flere bygninger enn i dag. I 1865 var det syv husholdninger på Schlägergården med til sammen 53 mennesker.[3]

Den tyske glassmesteren bodde her frem til sin død i 1883.

Christian Olsen Omberg

[rediger | rediger kilde]

Schlägergården ble i 1889 solgt ved auksjonsskjøte til Christian Olsen Omberg for 12 000 kroner. Familien Omberg var da allerede etablert på Lilleaker, og sønnen Otto drev landhandleri på eiendommen Skovholdt på hjørnet av Lilleakerveien og Ombergveien.

Ombergs kom til Lilleaker fra Enebakk i 1876, og flyttet inn inn på Skovholdt, som Christian Omberg kjøpte fra Lilleaker Gård. Her åpnet de Lilleakers første dagligvarebutikk – eller «landhandel», som var tidens betegnelse.

Omberg-familien ble velstående. Omberg kjøpte senere både naboboligene Lunden og den såkalte Sagførergården. De tjente begge som typiske arbeiderboliger på Lilleaker, som i andre halvdel av 1800-årene utviklet seg til et industrisamfunn med spesielt Mustad Fabrikker som en stor arbeidsgiver.

Da Schlägergården ble lagt ut for salg slo Omberg til, og flyttet inn her med kona Christine. De bodde i den bygningen som ligger vertikalt på Lilleakerveien. Omberg foretok flere forandringer og ombygninger.

Utparselleringer av eiendommen som tilhørte Ørakerbråten, senere Schlägergården, begynte med Schläger og fortsatte med Omberg. Eiendommens areal mener man lå nordover fra den nåværende bebyggelsen opp til Ørakerfaret/Folkets Hus i øst, Hartmannsveien i vest, opp til Mortensvingen. Flere vanlige arbeidsfolk på Lilleaker fikk på denne måten kjøpt tomter til en rimelig penge.

En takst i 1896 viser at Schlägergården drev med jordbruk samt bortleie til seks familier og til kommuneskole.

Christian Omberg døde i 1897.

Utparsellering og delvis riving

[rediger | rediger kilde]
Schlägergården før huset ble rehabiliert, og mens det ennå var bebodd.
Hovedbygningen i 2020 med Schlägergården kafé.

Aker kommune kjøpte 30 mål av eiendommen i 1912 for utparsellering til fabrikk-arbeidere og folk som ellers slet med å reise kapital for å kjøpe sin egen eiendom for å bygge hus, den såkalte «egne hjem-politikken».

I 1910 bodde det 25 mennesker på Schlägergården, inkludert Christine Omberg som «levde av sin formue». Hun hadde også en tjenestepike. Ellers var det da bortleid til arbeidere, som jobbet på forskjellige fabrikker i området.

Med tiden ble flere bygninger revet. Den siste av de gamle bygningene som ble revet var Schlägerladet, som ble liggende tett inn til trikketraséen da trikken kom til Lilleaker i 1919. Noen få år senere ble Schlägerladet revet. Bygningen var da svært forfallen.

I 1920 solgte Ombergs arvinger Schlägergården til Mustad for 45 000 kroner (875 000 i 2018).[4]

Fra 1920 ble Schlägergården brukt som arbeiderboliger for Mustad. På det meste bodde det fem familier her. Det var trangt om plassen, og selv i de første etterkrigsårene bodde det familier her med flere barn i leiligheter på ca. 30 kvadratmeter. Men dette var ikke uvanlig i arbeiderboligene på Lilleaker.

Mustad total-rehabiliterte gården i 2009. Siden har det vært kafé-, restaurantdrift og klesforretning i de renoverte lokalene. En periode fra 2021 ble restauranten drevet av kokken Björn Svensson, og fikk én Michelin-stjerne i 2022.[5] Svensson nedla driften i januar 2024.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lilleaker Gård av Erling Bottolfsen/Lokalhistorie Eivind Heide
  2. ^ Kartforretning Ørakerbråten 1855
  3. ^ Folketelling i 1865
  4. ^ Kjøpekontrakt av juni 1920
  5. ^ a b Terning, Petter (19. oktober 2023). «Michelin-restaurant på Lilleaker stenger dørene: – Et helvete at jeg sitter her igjen». www.vartoslo.no. Besøkt 24. mai 2024. «Det var i 2021 at Björn Svensson åpnet restauranten Schlägergården på Lilleaker, og året etter fikk restauranten en stjerne i den anerkjente Michelin-guiden. | Men 31. januar neste år blir restaurantens siste åpningsdag.»