Schlesisches Tor

Schlesisches Tor var en av Berlins historiske byporter i tollmuren^[1] som omringet byen på 1700- og 1800-tallet. Porten lå på punktet der landeveien til Köpenick og Schlesien, den nåværende Köpenicker Straße og Schlesische Straße, gikk gjennom tollmuren. Området ligger nordøst i Kreuzberg ved Schlesisches Tor undergrunnsstasjon, som er oppkalt etter byporten.

Historie

Etter at Berlin ble hovedstad i kongedømmet Preussen i 1701, vokste de sørlige forstedene utenfor Berlins gamle festningsverk. Forstaden som vokste opp på sørsiden av elven Spree ble kalt Köpenicker Vorstadt, fra 1802 offisielt kalt Luisenstadt etter dronning Louise av Mecklenburg-Strelitz. Befestningene ble erstattet av en enklere tollmur hvis eneste formål var å kontrollere strømmen av varer og mennesker inn og ut av byen.

Opprinnelig var muren en palisade, bygget på midten av 1730-tallet etter ordre fra kong Friedrich Wilhelm I av Preussen. Palisaden her fulgte traseen til dagens Hochbahn (metrolinje U1). Senere, i løpet av slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, ble tollmuren utvidet til en steinbymur på opptil fire meter høy, med utsmykkede byporter.

I løpet av 1860-årene begynte rivingen av tollmuren å forbedre trafikken til de nye forstedene som ble bygget i forbindelse med Hobrechtplanen. Med få unntak ble muren og byportene fullstendig revet, og kun gatenettet og navnene på de tidligere byportene viser murens løp i dag. Den eneste av de atten byportene i tollmuren som er bevart, er Brandenburger Tor.

I dag kalles skjæringspunktet mellom delen Skalitzer Straße – Oberbaumstraße av tollmuren og den gamle veien Köpenicker Straße – Schlesische Straße fortsatt uformelt Schlesisches Tor, men navnet er ikke lenger offisielt oppført i Berlins gatenavnregister. Midt i krysset har det vært en undergrunnsbanestasjon oppkalt etter byporten siden 1902.

Litteratur

Friedrich F. A. Kuntze: Das Alte Berlin. Verlag für Kunstwissenschaft, Berlin und Leipzig 1937, s. 19.
Karlheinz Gerlach (Herausgeber): Beschreibung der königlichen Residenzstadt Berlin – eine Auswahl. Der Ausgabe zugrunde liegt Friedrich Nicolais Beschreibung der königlichen Residenzstädte Berlin und Potsdam, aller daselbst befindlichen Merkwürdigkeiten, und der umliegenden Gegend, Berlin 1786. Verlag Philipp Reclam jun., Leipzig, 1987, s. 149.
Bodo Harenberg (Herausgeber): Die Chronik Berlins. Chronik Verlag, Dortmund 1991, s. 115.

Referanser

^ Helmut Zschocke: Die Berliner Akzisemauer – Die vorletzte Mauer der Stadt. Berlin Story Verlag, Berlin 2007, ISBN 978-3-929829-76-1.

[1] Helmut Zschocke: Die Berliner Akzisemauer – Die vorletzte Mauer der Stadt. Berlin Story Verlag, Berlin 2007, ISBN 978-3-929829-76-1.

[1]