Saparmurat Nijazov
| Saparmurat Nijazov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. feb. 1940[1][2][3][4] Gypjak (Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen)[5][6][7] | ||
| Død | 21. des. 2006[1][2][3][4] (66 år) Asjkhabad[8][9][10] | ||
| Beskjeftigelse |
| ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | St. Petersburgs statlige polytekniske universitet Høyskolen under SUKPs sentralkomite | ||
| Ektefelle | Muza Niýazowa | ||
| Far | Atamyrat Nijazov | ||
| Mor | Gurbansoltan Eje | ||
| Barn | Myrat Nyýazow | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti Turkmenistans demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Turkmenistan[11][12][13] | ||
| Gravlagt | Türkmenbaşy Ruhy Mosque | ||
| Medlem av | Politbyrået i Sovjetunionen (1990–1991) | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Helt av Turkmenistan
Nøytralitetens orden Galkynyş-ordenen Orden for stor kjærlighet til det uavhengige Turkmenistan Ordenen folkenes vennskap «Arbeidets helt«-medaljen Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Sankt Mesrop Mashtots-ordenen 1. klasse av Jaroslav den vises orden 1. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden Potsjotnaja gramota Prezidiuma Verkhovnogo Soveta Turkmenskoj SSR (1971) | ||
Saparmurat Atajevitsj Nijazov (turkmensk: Saparmyrat Nyýazow ) (født 19. februar 1940 i Gypjak nær Aşgabat, døde 21. desember 2006 i Aşgabat) var Turkmenistans president, og var fra 1985 frem til sin død en av Turkmenistans mektigste personer.
Nijazov ble foreldreløs i ung alder. Faren hans døde i kampen mot tyskerne i andre verdenskrig, og resten av familien døde i jordskjelvet som ødela Aşgabat i 1948. Han ble oppdratt på et sovjetisk barnehjem, og ble medlem av kommunistpartiet der han steg i gradene.
Han ble satt inn som leder for kommunistpartiet i den turkmenske sovjetrepublikken i 1985 av Mikhail Gorbatsjov.
Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991 beholdt Nijazov makten. Han ble landets første president. Den tidligere lokalavdelinga av Sovjetunionens kommunistiske parti ble omdøpt til Turkmenistans demokratiske parti.
I 1993 tok han tilnavnet «Turkmenbasji», som betyr «Leder for alle turkmenere» akkurat som Atatürk gjorde i Tyrkia. Den 29. desember 1999 ble han utnevnt til «president for livstid» av Turkmenistans såkalte lovgivende myndigheter, selv om det ble bestemt av de lovgivende myndighetene at det skulle avholdes et valg i 2010.
Nijazov hadde en totalitær lederstil og var kjent for sin ofte bisarre persondyrkelse. Han mente at Turkmenistan ikke hadde noen nasjonal identitet, og har derfor prøvd å bygge landet i sitt bilde. Byen Krasnovodsk ved Kaspihavet fikk navnet Turkmenbasji, i tillegg til at flere skoler, flyplasser og til og med en meteoritt har fått hans navn. Alle offentlige bygninger hadde store portrettbilder av ham på veggene, og statuer av ham selv og moren er spredt over hele landet. De mest kjente statuene er den som er plassert midt i Karakum-ørkenen, og gullstatuen i Aşgabat som er montert på en skive som gjør at han alltid ser mot sola. Han hadde også planer for å bygge et ispalass nær Aşgabat, på tross av det varme, ørkenlignende klimaet i landet.
Utdanningssystemet i Turkmenistan lærte alle unge turkmenere at de skal elske Turkmenbasji. Hans verker og taler er fremdeles en viktig del av innholdet i lærebøkene. Den aller viktigste teksten Nijazov skrev var det nasjonale eposet «Ruhnama», Sjelens bok. Alle bøker som ble skrevet i sovjettiden er forbudt, og bibliotekene har omtrent ingen andre bøker enn Nijazovs. I 2004 bestemte han at alle landsbybibliotekene i Turkmenistan skulle stenges, fordi han mente at folk på den turkmenske landsbygda ikke kunne lese.
Andre ting Nijazov gjorde for å få frem en turkmensk kultur, var å innføre et eget turkmensk alfabet til erstatning for det kyrilliske, definere de forskjellige livsstadiene, og å gi dagene og månedene nye navn. I august 2002 endra de turkmenske myndighetene de offisielle navnene på månedene som ytterligere understreka personkulten rundt Nijazovs. Januar ble hetende «Turkmenbasji» og april ble oppkalt etter hans mor. Disse endringene ble reversert i juli 2008.
Nijazov var kjent for å lage lover etter sine egne innfall. Blant annet forbød han menn på TV å bruke sminke, dette fordi han hadde problemer med å skille menn og kvinner fra hverandre på TV. Det er ikke lov å bruke tobakk i Turkmenistan, fordi Niyazov måtte slutte å røyke etter å ha blitt operert for kreft. Han innførte også forbud mot langt hår, skjegg og gulltenner.
Den 1. mars 2005 bestemte Nijazov at alle sykehus utenfor Aşgabat skulle stenges, angivelig fordi han så det som sløsing å ha leger utenfor hovedstaden.
Etter at det visstnok ble forsøkt et attentat mot ham i 2002 ble mange arrestert for å være konspiratører eller deres familie. Kritikere mener at attentatet var planlagt for at Nijazov skulle kunne kvitte seg med den politiske opposisjonen i landet.
Etter Nijazovs død i 2006 har den nye presidenten, Gurbanguly Berdimuhammedov, gradvis fjerna elementer fra personkulten rundt Nijazov.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Saparmurad Niyazov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Saparmurad-Niyazov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 43753[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Saparmurad Atajewitsch Nijasow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nijasow-saparmurad-atajewitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ issuu.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.humanities360.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ mondediplo.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.panoramio.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]