Hopp til innhold

Sandra Day O’Connor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sandra Day O’Connor
Født26. mars 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
El Paso[5][6]
Død1. des. 2023[6][7]Rediger på Wikidata (93 år)
Phoenix[7]
BeskjeftigelseDommer, jurist, politiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Associate Justice of the Supreme Court of the United States (1981–2006)
  • Chancellor of the College of William & Mary (2005–2012)
  • member of the State Senate of Arizona (1969–1975) Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad
Utdannet vedStanford Law School
Stanford University (–1950) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: samfunnsøkonomi)
Stanford University (akademisk grad: Bachelor of Laws)
Austin High School[8]
Radford School[9]
EktefelleJohn Jay O'Connor (19522009)
SøskenAnn Day
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society[10]
Utmerkelser
13 oppføringer
Philadelphia Liberty Medal
Brandeis-medaljen
National Women's Hall of Fame (1995)[11]
Presidentens frihetsmedalje (2009)
National Cowgirl Museum and Hall of Fame
Texas Women's Hall of Fame
Elizabeth Blackwell Award (1985)
Æresdoktor ved Keio-universitetet
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Æresdoktor ved Yeshiva University
Margaret Brent Award (2000)[12]
48 Arizona Women[13]
Women of the Year (2023)[14]
Signatur
Sandra Day O’Connors signatur

Sandra Day O’Connor (1930–2023) var en amerikansk høyesterettsdommer, og den første kvinnen som ble utnevnt til dommer i USAs høyesterett.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sandra Day var datter av rancher Harry A. Day og hans kone Ada Mae, og vokste opp på familiens ranch nær Duncan i Arizona. Der lærte hun i tillegg til ridning også om vanlig landbruksarbeid. I 1935 sendte foreldrene henne til en privatskole for jenter i El Paso. Hun bodde der sammen med bestemoren sin. En sterk lengsel etter ranchen drev henne imidlertid tilbake til foreldrene for en kort stund.

Hun gikk på Stanford University, hvor hun fikk en bachelorgrad i økonomi i 1950. Hun gikk deretter på den prestisjetunge Stanford Law School, hvor hun fikk sin bachelorgrad i jus. Hun viste stor evne og fullførte kurset på to år i stedet for de vanlige tre og var også en av de tre beste studentene på siste året. Det var også på denne skolen hun møtte sin fremtidige ektemann, advokat Jay O'Connor, som hun giftet seg med kort tid etter at hun ble uteksaminert samme år.

Hun hadde tidligere avvist et ekteskapsforslag fra den senere høyesterettsjustitiarius William Rehnquist, som hun forble livslang venn med.[15]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Til tross for hennes utmerkede akademiske resultater, fant hun ikke jobb. Etter eksamen fra jusstudiet nektet minst 40 advokatfirmaer å ansette O'Connor som advokat, fordi hun var kvinne.[16] Hun ble tilbudt og tok imot en stilling som sekretær.

Så hun gikk inn i offentlig sektor og jobbet for San Mateo County District Attorney's Office. Hun ga opp denne jobben i 1954 og flyttet til Frankfurt am Main, hvor hun arbeidet for den amerikanske hæren. I 1957 forlot hun Frankfurt igjen og dro til Maricopa County. Samme år fikk hun sin første sønn. I årene etter fikk hun ytterligere to sønner og jobbet derfor ikke lenger på fulltid. Dette hindret henne imidlertid ikke i å drive ulike juridiske aktiviteter. Samtidig ble hun aktiv for det republikanske parti.

Ektemannen led av Alzheimers sykdom i nesten tjue år før han døde i 2009, og O'Connor har arbeidet for å øke bevisstheten rundt denne sykdommen.[17]

Sandra Day O’Connor fungerte som assisterende statsadvokat i delstaten Arizona fra 1965 til 1969.

Dommerkarriere[rediger | rediger kilde]

I 1979 ble O’Connor innsatt ved Arizona State Court of Appeals[18], hvor hun arbeidet frem til 1981 da hun ble utnevnt til Høyesterett av USAs daværende president Ronald Reagan. O’Connor fikk en telefon fra president Reagan dagen før offentliggjøringen om at hun skulle bli ny høyesterettsdommer, og hun visste ikke at hun var en av kandidatene til denne stillingen før presidenten ringte.

Den 21. september bekreftet Senatet med 99:0 stemmer (én senator var fraværende) presidentens nominasjon, og hun ble så den 25. september 1981 tatt i ed. Hun var den første kvinnelige høyesterettsommer; den neste kvinne i denne domstol tilkom i 1993 (Ruth Bader Ginsburg).

Den i lang tid uavklarte situasjon om vinneren av presidentskapsvalgene i 2000 på grunn av det jevne og omtvistede stemmeresultetet i delstaten Florida, var det hennes stemme i høyesterett som ble utslagsgivende slik at den langdragne omtellingen ble avsluttet. Dette innebar dermed at George W. Bush kunne tiltre den 20. januar 2001.

Den 1. juli 2005 erklærte hun at hun aktet å trekke seg tilbake fra høyesterett, der dommene dersom de ønsker det kan sitte til sin død. George W. Bush nominerte den 3. oktober 2005 Harriet Miers som hennes etterfølger; hun frasa seg imidlertid få dager etter nomineringen. Den 29. september 2005 blee John Roberts, som opprinnelig var blitt nominert til å etterfølge O’Connor, istedet nominert til høyseretttens justitiarius (Chief Justice of the United States) etter at William H. Rehnquist imens var avgått med døden. Dermed ble det istedet Samuel Alito som ble nominert og tiltrådte i O'Connors etterfølgelse.

Senere år[rediger | rediger kilde]

O'Connor var med i Iraq Study Group, kommisjonen ledet av James Baker og Lee Hamilton, som i desember 2006 publiserte sine anbefalinger til en ny strategi i Irakkrigen.

12. august 2009 ble Sandra Day O’Connor tildelt Presidential Medal of Freedom, den høyeste sivile utmerkelse i USA, av president Barack Obama. I 1995 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

I oktober 2018 tilkjennegav hun at hun led av demens.[19] Hun døde 1. desember 2023 i Phoenix i Arizona i en alder av 93 år.[20]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • The Changing of the Circuit Justice, 1986
  • Swinford Lecture, 1985
  • Med H. Alan Day: Lazy B: Growing Up on a Cattle Ranch in the American Southwest, 2001
  • The Majesty of the Law: Reflections of a Supreme Court Justice, 2003
  • Finding Susie, 2009
  • Out of Order. Stories from the History of the Supreme Court, 2013

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Who's Who, Who's Who UK-ID U28730[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Sandra O'Connor, Munzinger IBA 00000016585, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, oppført som Sandra Day O'connor, GeneaStar person-ID days0[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Daily Telegraph, «Sandra Day O’Connor, lawyer who became the first woman to sit on the US Supreme Court – obituary», utgitt 1. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b www.infobae.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ kvia.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ cbs4local.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ National Women's Hall of Fame, «Sandra Day O'Connor»[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.americanbar.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.48women.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.usatoday.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Nina Totenberg: O’Connor, Rehnquist And A Supreme Marriage Proposal. I: National Public Radio, 31. oktober 2018
  16. ^ NPR.org – 'Out Of Order' At The Court: O'Connor On Being The First Female Justice (Publisert 5. mars 2013)
  17. ^ Washingtonpost.com – John J. O'Connor III, 79; husband of Supreme Court justice (Av Adam Bernstein. Publisert 12. november 2009)
  18. ^ Oyez.org – Biography, Sandra Day O'Connor (Ukjent dato)
  19. ^ Ariane de Vogue, Veronica Stracqualursi: Justice O’Connor announces she has been diagnosed with dementia, ‘probably Alzheimer’s’. I: CNN.com, 23. oktober 2018.
  20. ^ «Sandra Day O’Connor, First Woman on the Supreme Court, Is Dead at 93». nytimes.com (engelsk). 1. desember 2023. Besøkt 1. desember 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]