Samtykkelov

En samtykkelov er en lov som fastslår at det må foreligge et samtykke før noen har seksuelt samkvem. Dersom det ikke foreligger et samtykke, kan partene (i de aller fleste tilfeller mannen) dømmes for voldtekt. I den danske loven står det at samtykket kan gis både gjennom ord eller handling.

17 av 31 land i EØS-området, deriblant Danmark, Finland og Sverige, samt enkelte andre land har en samtykkelov.

Den danske samtykkeloven

Den danske samtykkeloven er beskrevet slik av Straffelovrådet:

«Den danske voldtektsbestemmelsen tar utgangspunkt i en «bare ja betyr ja»-modell, og rammer seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det. I forarbeidene heter det at «[s]amtykke kan komme til udtryk gennem ord eller handling. Der stilles ikke krav om, at samtykke skal være udtrykt direkte eller i øvrigt på nogen bestemt måde. Samtykke efter voldtægtsbestemmelsen skal således vurderes uformaliseret og ud fra en konkret og samlet vurdering.» Som eksempler på handlinger som kan være uttrykk for samtykke til samleie, nevnes i de danske forarbeidene kyss, berøring, nytende lyder, at man vender seg mot den andre, selv tar av sitt undertøy eller utfører samleiebevegelser.»

De svenske og finske samtykkelovene ligner på den danske.

Norge

Norge har ikke en samtykkelov. Straffelovrådet leverte i 2022 en NOU hvor de har foretatt «en samlet gjennomgang av straffelovens bestemmelser om seksuelle krenkelser, herunder bestemmelsen om voldtekt, med sikte på å utforme en regulering som samlet sett ivaretar den enkeltes rett til seksuell selvbestemmelse og andre grunnleggende krav til en rettsstatlig utforming av straffelovgivningen.»

Straffelovrådet anbefaler ikke å innføre samtykkelov, med krav om et aktiv samtykke, i Norge: «Det er bred enighet om at all seksuell kontakt skal være basert på frivillighet. Rådets utgangspunkt er at dagens bestemmelser om voldtekt bør erstattes av bestemmelser som omfatter tilfeller der seksuell omgang har skjedd med noen som ikke har deltatt frivillig [...]»

Rådet anbefaler en «nei betyr nei»-modell istedenfor en «bare ja betyr ja»-modell: «Etter det nye forslaget vil det være tilstrekkelig at den ene parten på en forståelig måte signaliserer at den seksuelle omgangen ikke er ønsket.»

«De som tar til orde for «bare ja betyr ja»-modellen, gir gjerne uttrykk for at denne modellen skiller seg fra «nei betyr nei»-modellen ved at taushet eller passivitet ikke ses på som uttrykk for aksept. Eksemplene fra litteraturen og voldtektslovgivningen i våre naboland tyder imidlertid på at dette utgangspunktet må modifiseres. Som påpekt i punkt 23.2.2 er det lagt til grunn i forarbeidene til den danske, svenske og den nye finske voldtektsbestemmelsen at taushet eller passivitet innenfor en «bare ja betyr ja»-modell etter omstendighetene kan tolkes som uttrykk for samtykke. Et rådets syn vitner dette om at forskjellen mellom de to modellene ikke nødvendigvis er så stor.»

Erfaringer fra Norden

Samtykkealliansen, som står bak nettstedet samtykkelov.no, skriver under overskriften «Ny forskning viser at samtykkeloven virker» dette om situasjonen i Sverige: «Sverige innførte samtykkelov i 2018. En evaluering av loven i 2020 viser at den har resultert i at flere ble tiltalt og dømt for voldtekt.»

Den svenske forsvarsadvokaten Bengt Ivarsson har uttalt dette om den svenske samtykkeloven:

«Jeg synes denne lovgivningen er problematisk, og er av den oppfatning at flere uskyldige dømmes i dag enn tidligere. Ofte finnes det ingen tekniske bevis, det handler om muntlige opplysninger der der ord står mot ord, og det gjør att det finnes en veldig stor usikkerhet. Det er kanskje den mest rettsusikre strafferettslige lovgivningen vi har i Sverige.»

Også i Danmark er det flere som er blitt tiltalt og dømt for voldtekt etter innføringen av en samtykkelov. Marianne Stidsen, som har skrevet en bok om temaet, mener at antallet dømte ikke sier noe om loven fungerer etter hensikten: «Man gjorde seg slet ingen overveielser over, hvorvidt det overhovedet var ønskeligt, at så mange mænd og drenge plutselig skulle dømmes til fengsel på dét grunnlag.»

Stidsen, som er formann i Ord Mod Ord. Foreningen for drenge og mænds retssikkerhed i samtykkesager, og svært kritisk til den danske samtykkeloven, skriver:

«Normalt ville man i et retssamfund sige, at ét justitsmord var ét for meget. Med samtykkeloven er der imidlertid efter alt at dømme tale om dusinvis og atter dusinvis af justitsmord, begået systematisk og med fuldt overlæg af staten mot dens egne borgere.»

«Utviklingen man ser i Danmark, burde skremme alle tilhengere av en trygg og sikker rettsstat», skriver jusstudent Oda Oline Omdal.

Danmarks nasjonalforsamling Folketinget har besluttet besluttet at man innen utgangen av 2024 skal undersøke rettspraksis, og vurdere om samtykkeloven må revideres.

Delte meninger om innføring av samtykkelov i Norge

Amnesty International ønsker å innføre en samtykkelov i Norge.

«Samtykkeloven skal sette en klar norm som kan bidra til et forebyggende og holdningsskapende arbeid», sier politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Patricia Kaatee.

Blant politikere og advokater er det uenighet om Norge bør innføre en samtykkelov.