Samtykkelov

En samtykkelov er en lov som fastslår at det må foreligge et samtykke før noen har seksuelt samkvem. Dersom det ikke foreligger et samtykke, kan partene dømmes for voldtekt.

10. april 2025 fremmet Justis- og beredskapsdepartementet en lovproposisjon som blant annet inneholder forslag til norsk samtykkelov. Proposisjonen er behandlet i justiskomiteen på Stortinget.

Saken ble debattert i Stortinget 5. juni 2025. Førstegangsvoteringen fant sted 6. juni 2025, og blant annet følgende ble vedtatt:

«Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det.»

Andregangsvoteringen i Stortinget fant sted 10. juni.

Samtykkeloven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 20. juni 2025. Loven (med unntak av § 91) trådte i kraft 1. juli 2025.

Fremskrittspartiet stemte imot samtykkeloven. I innstillingen fra justiskomiteen begrunnes dette med at det «av hensyn til rettssikkerheten ikke er forsvarlig å vedta forslaget slik det er utformet.»

17 av 31 land i EØS-området, deriblant Danmark, Finland og Sverige, samt enkelte andre land har en samtykkelov.

I Sverige og Danmark frykter flere jurister at antall justismord har økt etter at de innførte en samtykkelov. Til dette svarer justisminister Astri Aas-Hansen følgende: «Det må ikke skje. En slik bestemmelse vil stille store krav både til politiet, påtalemyndigheten og domstolen med hensyn til etterforskning og behandling i retten. Og jeg håper jo vi kan lære av de som har gått foran i løypa.»

Den danske samtykkeloven

Den danske samtykkeloven er beskrevet slik av Straffelovrådet:

«Den danske voldtektsbestemmelsen tar utgangspunkt i en «bare ja betyr ja»-modell, og rammer seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det. I forarbeidene heter det at «[s]amtykke kan komme til udtryk gennem ord eller handling. Der stilles ikke krav om, at samtykke skal være udtrykt direkte eller i øvrigt på nogen bestemt måde. Samtykke efter voldtægtsbestemmelsen skal således vurderes uformaliseret og ud fra en konkret og samlet vurdering.» Som eksempler på handlinger som kan være uttrykk for samtykke til samleie, nevnes i de danske forarbeidene kyss, berøring, nytende lyder, at man vender seg mot den andre, selv tar av sitt undertøy eller utfører samleiebevegelser.»

De svenske og finske samtykkelovene ligner på den danske.

Straffelovsrådets rapport

Straffelovrådet leverte i 2022 en NOU hvor de har foretatt «en samlet gjennomgang av straffelovens bestemmelser om seksuelle krenkelser, herunder bestemmelsen om voldtekt, med sikte på å utforme en regulering som samlet sett ivaretar den enkeltes rett til seksuell selvbestemmelse og andre grunnleggende krav til en rettsstatlig utforming av straffelovgivningen.»

Straffelovrådet anbefalte ikke å innføre samtykkelov, med krav om et aktiv samtykke, i Norge: «Det er bred enighet om at all seksuell kontakt skal være basert på frivillighet. Rådets utgangspunkt er at dagens bestemmelser om voldtekt bør erstattes av bestemmelser som omfatter tilfeller der seksuell omgang har skjedd med noen som ikke har deltatt frivillig [...]»

Rådet anbefalte en «nei betyr nei»-modell istedenfor en «bare ja betyr ja»-modell: «Etter det nye forslaget vil det være tilstrekkelig at den ene parten på en forståelig måte signaliserer at den seksuelle omgangen ikke er ønsket.»

«De som tar til orde for «bare ja betyr ja»-modellen, gir gjerne uttrykk for at denne modellen skiller seg fra «nei betyr nei»-modellen ved at taushet eller passivitet ikke ses på som uttrykk for aksept. Eksemplene fra litteraturen og voldtektslovgivningen i våre naboland tyder imidlertid på at dette utgangspunktet må modifiseres. Som påpekt i punkt 23.2.2 er det lagt til grunn i forarbeidene til den danske, svenske og den nye finske voldtektsbestemmelsen at taushet eller passivitet innenfor en «bare ja betyr ja»-modell etter omstendighetene kan tolkes som uttrykk for samtykke. Et rådets syn vitner dette om at forskjellen mellom de to modellene ikke nødvendigvis er så stor.»

Erfaringer fra Norden

Erfaringer fra Sverige viser problematiske sider med samtykkeloven. En rapport fra Brottsförebyggande rådet (Brå) fra 2025 viser at en økende andel voldtektsdommer kun baseres på ord mot ord, altså muntlige forklaringer uten andre bevis. Andelen slike dommer har økt fra 17 % i 2017 til 28 % i 2023, og i saker som kun føres for retten på grunn av samtykkeloven, er tallet hele 39 %. Som regel gjelder sakene unge mennesker, gjerne under 25 år, som har vært påvirket av alkohol og misforstått situasjoner.

Tre av fire svenske forsvarsadvokater svarer, ifølge Brå-studien, at de mener at samtykkeloven har svekket de tiltaltes rettssikkerhet.

«Minna Gräns, professor i alminnelig rettslære ved Uppsala universitet, er kritisk til at det kreves så lite bevisføring for voldtekt i Sverige. Hun mener at problemet har oppstått i Høyesterett: – Hvorfor skal politiet legge mer ressurser på å etterforske disse sakene ordentlig, når Høyesterett har sagt at en troverdig fortelling, sammen med støttebevis om hennes oppførsel etterpå, er tilstrekkelig for en fellende dom?» [Oversatt fra svensk.]

Journalisten Jenny Strindlöv fra den svenske avisen Expressen har gjennomgått dommer og avdekket uenighet blant dommere om hvordan loven skal tolkes, noe som ifølge henne tyder på at hverken domstolene eller samfunnet for øvrig fullt ut forstår eller aksepterer den nye samtykkeloven. Hun viser til at nesten halvparten av samtykkedommene som ankes, blir omgjort.

Samtykkealliansen, som står bak nettstedet samtykkelov.no, skriver under overskriften «Ny forskning viser at samtykkeloven virker» dette om situasjonen i Sverige: «Sverige innførte samtykkelov i 2018. En evaluering av loven i 2020 viser at den har resultert i at flere ble tiltalt og dømt for voldtekt.»

Den svenske forsvarsadvokaten Bengt Ivarsson har uttalt dette om den svenske samtykkeloven:

«Jeg synes denne lovgivningen er problematisk, og er av den oppfatning at flere uskyldige dømmes i dag enn tidligere. Ofte finnes det ingen tekniske bevis, det handler om muntlige opplysninger der der ord står mot ord, og det gjør att det finnes en veldig stor usikkerhet. Det er kanskje den mest rettsusikre strafferettslige lovgivningen vi har i Sverige.»

Også i Danmark er det flere som er blitt tiltalt og dømt for voldtekt etter innføringen av en samtykkelov. Marianne Stidsen, som har skrevet en bok om temaet, mener at antallet dømte ikke sier noe om loven fungerer etter hensikten:

«Man gjorde seg slet ingen overveielser over, hvorvidt det overhovedet var ønskeligt, at så mange mænd og drenge plutselig skulle dømmes til fengsel på dét grunnlag.»

Stidsen, som er formann i Ord Mod Ord. Foreningen for drenge og mænds retssikkerhed i samtykkesager, og svært kritisk til den danske samtykkeloven, skriver:

«Normalt ville man i et retssamfund sige, at ét justitsmord var ét for meget. Med samtykkeloven er der imidlertid efter alt at dømme tale om dusinvis og atter dusinvis af justitsmord, begået systematisk og med fuldt overlæg af staten mot dens egne borgere.»

«Utviklingen man ser i Danmark, burde skremme alle tilhengere av en trygg og sikker rettsstat», skriver jusstudent Oda Oline Omdal.

Danmarks nasjonalforsamling Folketinget har besluttet besluttet at man innen utgangen av 2024 skal undersøke rettspraksis, og vurdere om samtykkeloven må revideres.

Foreløpig er den danske samtykkeloven ikke blitt evaluert.

Delte meninger om innføring av samtykkelov i Norge

Mette Yvonne Larsen, som jobber som både bistandsadvokat og forsvarsadvokat, var kritisk til at Støre-regjeringen la frem forslag til en samtykkelov: «Eg er redd for fleire justismord», sier hun. Hun tror heller ikke at en samtykkelov vil føre til at flere voldtektssaker oppklares, og sier: «Dette er ikkje vegen å gå.»

Amnesty International har engasjert seg sterkt i kampen for å innføre en samtykkelov i Norge.«Samtykkeloven skal sette en klar norm som kan bidra til et forebyggende og holdningsskapende arbeid», sier politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Patricia Kaatee.

Politisk redaktør i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord, advarer mot loven i artikkelen «Aktivistene har kapret straffeloven. Presset er så stort at selv Høyre lar det skje.» Hun skriver blant annet følgende:

«I troen på «bare ja er ja» ligger det åpenbart et ønske om folkeopplysning og oppdragelse. Men straff er et ekstremt virkemiddel med enorme konsekvenser for folks liv. Hvis poenget er å lære unge som famler seg frem på nachspiel om grensesetting og seksuell kultur, finnes det mer presise verktøy.»

«For andre gang på kort tid vil Stortinget lukke ørene for flere fagstemmer. Prisen betaler uskyldige som kan dømmes til voldtektsmenn», skriver Caisa Linea Hagfors i en kommentar i Dagbladet, hvor det blant annet står følgende følgende:

«Denne gangen skal det stemmes over en samtykkelov med en såkalt «bare ja betyr ja»-modell. Og igjen er det flere fra det juridiske fagmiljøet som kommer med sterke advarsler. De går så langt som å si at den kan være en alvorlig trussel for rettssikkerheten og bidra til justismord. Loven ser likevel ut til å seile en forholdsvis stille ferd inn i lovteksten. Skal vi la den populære Britney-låta «Oops! I Did It Again» oppsummere lovgivningsprosessen til et så alvorlig straffesaksfelt?

Også Aftenpostens kommentator Synnøve Vereide Trampe mener at de juridiske innvendingene mot samtykkeloven er blitt for lite hensyntatt: «I utformingen av ny lovtekst har altså regjeringen valgt å lytte litt til fagfolk – men aller mest til aktivistene», skriver hun i en kommentarartikkel.

I et svar skriver Patricia Katee, politisk rådgiver i Amnesty International, at Trampe mistenkeliggjør «en bærebjelke i det norske demokratiet: et opplyst offentlig ordskifte der engasjerte samfunnsborgere bruker sin rett til ytrings- og forsamlingsfrihet til å påvirke utformingen av offentlig politikk.»

Blant politikere og advokater har det vært uenighet om Norge bør innføre en samtykkelov.