Samholdbevegelsen
.jpg)
Samholdbevegelsen var en sosialpolitisk organisasjon som ble etablert i Arendalsområdet etter Arendalskrakket høsten 1886. Bevegelsen besto av minst tre arbeiderforeninger, Samhold 1, 2 og 3, fordelt rundt Nidelvas munning i Arendal, i kommunene Barbu, Øyestad og Hisøy. Bevegelsen ble initiert av møter som ble arrangert, for å diskutere hva som kunne gjøres for å hjelpe de arbeidsløse, etter at en rekke bedrifter hadde gått konkurs. Fra starten deltok medlemmer av partiet Venstre, arbeidere fra området og en del kvinner som var gift med sjøfolk.[1] [2] [3]
Foreningen Samhold 1
[rediger | rediger kilde]Foreningen Samhold 1 holdt sine møter losjehuset «Sigholts Minde» ved Ormetjern på Strømsbu i Barbu kommune. Avholdsbevegelsen sto sterkt i alt reformarbeid blant arbeiderne på denne tiden; det var derfor ikke tilfeldig at møtene ble holdt i et losjehus. Bevegelsen hadde støtte fra politikere i partiet Venstre, og det første året fra avisen Agderposten. [4] Samholdforeningene var, i motsetning til tidligere arbeiderforeninger, basert på at ledelsen i foreningene selv var arbeidere.
«Arendalsmøtet»
[rediger | rediger kilde]I 1887 tok Samhold-foreningene initiativ til et møte for å stifte et politisk parti på nasjonalt nivå, Det norske Arbeiderparti. Delegater fra arbeiderforeninger i Oslo, Bergen, Kristiansand og Arendal deltok på stiftelsesmøtet, som ble arrangert 21.–23. august i losjehuset «Sigholts Minde» i daværende Barbu kommune, rett utenfor Arendals bygrense. I bøker om partiets historie omtales dette møtet som «Arendalsmøtet».[5]
Stemmerett var møtets viktigste tema, ut over selve partistiftelsen. Stemmerett for alle ble foreslått, og Karl Fostvedt fra Samhold ønsket da å presisere at stemmerett skulle være både for menn og for kvinner. Dette ble vedtatt. Partiet første styre vedtok i desember 1887 en resolusjon om stemmerett der dette fremmes som et krav rettet til Stortinget. Resolusjonen ble sendt til Stortinget.[6]
Virksomhet 1887–1888
[rediger | rediger kilde]Det første året etter partistiftelsen var styret i partiet basert på Samhold-foreningene i Arendal. Anders Andersen fra foreningen Samhold 1 var partiets første formann.[7]
Samhold-foreningene startet egen avis, Samholds Avis, med Andreas Hansson som redaktør. Avisen ble trykket på eget trykkeri.[8]
Samholdbevegelsen i Arendal fikk kort levetid. Allerede i 1888 gikk bevegelsen i oppløsning.[9]
Kulturarvstatus
[rediger | rediger kilde]Bygningen Sigholts Minde i Arendal, der Det norske arbeiderparti ble stiftet, hører i dag til Norges demokratiske kulturarv, sammen med Frostatinget, Eidsvoll 1814 og Stortingsbygningen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980.
- ^ Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet. I Sånn var det. Årbok Nr. 23 2017. side 39.
- ^ Sånn var det. Arendal. 2017. s. 39.
- ^ Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet. I Sånn var det. Årbok Nr. 23 2017. side 62.
- ^ Karl Ragnar Gjertsen (2022). Hendelsene ved Ormetjern i 1886 og 1887. Om kulturminnet «Sigholts Minde», arbeiderforeningen «Samhold» og stiftelsen av Det norske Arbeiderparti. I F. Meyer (red.), Arbeid, arbeidere og arbeiderbevegelse på Agder 1500–2020 (Kap. 5, s. 147–162). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.xxx.ch5 Lisens: CC-BY 4.
- ^ Joh. G. Torstveit: Eit sted på vegen mot røysterett for kvinner. I Aust-Agder-Arv 2013. s. 101-103.
- ^ Arbeidernes leksikon. Arbeidermagasinets forlag. Oslo 1932. Oppslagsord: Det norske Arbeiderparti. Bind 2, s.291 -292
- ^ Johannes G. Torstveit: Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886-1888, Arendals Tidende, 2012.
- ^ Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980.