Salpausselkä

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over sørlige del av Finland med Salpausselkä-ryggene inntegnet.

Salpausselkä Mal:IPA-uttal (på svenska: Stängselåsen[1]),

Salpausselkä-ryggene, Første - eller Store Salpausselkä (S.I) og Andre eller Lille Salpausselkä (S.II) er to endemorener i den store israndavsetningen, som med omtrent 20 km mellom går parallelt tvers over Finland, i retning vest-øst.[2][3] [4] De er i varierende grad sammenhengende.[3] Åsene er Finlands største fra siste istid.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Åsene avgrenser innsjøplatået i Finland mot sør, men er likevel ikke oppdemningen rundt.[2] Salpausselkä-ryggene skifter i bredde fra å være ganske smale til å være kilometerbrede, plane platåer, opp til 80 m høye.[3] Moreneryggene har de fleste steder en høyde på 20–30 m.[2]

Ved Hiidenvesi i Vichtis reiser Första Salpausselkä seg til litt over 80 m.o.h. samt noe over 70 meter over Lojo sjö og Vesijärvi i Lojo og Lahtis.[2] Andre Salpausselkä kjennes i sydvestre del av skjærgården som sandområder på Hitisøyene og på Örö.[2]

Historie og beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Salpausselkä ble dannet for 12 250–11 590 år siden, i kvartærperioden, og er i Finland de største og mest iøynefallende avsetningene fra denne tiden.[3][4] De ble skapt i en omtrent 200 år lang stagnasjonsperiode i istidens slutt, da innlandsisens kant ble stående på samme sted i et par hundre år.[2][4] Første Salpausselkä ble dannet for 12 250–12 050 år siden.[4] Andre Salpausselkä ble dannet for 11 790–11 590 år siden.[4] I vest og i øst går de to åsryggene sammen til en rygg.[3]

En i sør og sørvestre Finland avsatt Tredje Salpausselkä (S.III) kan identifiseres.[2][4] Denne fremstår ikke regelmessing mellom Kimitoön og Tavastehus.[2] Den tredje stängselåsen ble dannet for 11 400–11 300 år sedan.[4]

Salpausselkä er en del av de sammenhengende israndavsetningene som mot vest fortsetter som Mellomsvenske israndsone i Sverige og i Norge Raet. Disse endemorenene fortsetter langs kysten helt til Nord-Norge, og danner en stor ring.[3]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Päijänne-Tavastland". Arkivert 22. april 2009 hos Wayback Machine. Byggnadsarv.fi. Läst 19 februari 2013.
  2. ^ a b c d e f g h Mal:UVF
  3. ^ a b c d e f Nationalencyklopedins Internettjänst. 
  4. ^ a b c d e f g «Jäätikköjokimuodostumat». Geologian tutkimuskeskus. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 6. oktober 2007. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Salpausselän hyppyrimäet