Salpausselkä
Salpausselkä ˈsalpausːɛlkæ (iblant på svensk: Stängselåsen[1]), eller Salpausselkä-ryggene, er to endemorener i den store israndavsetningen, som med omtrent 20 km mellom går parallelt tvers over Finland, i retning vest-øst.[2][3] [4] De er i varierende grad sammenhengende.[3] Åsene er Finlands største fra siste istid.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Åsene avgrenser innsjøplatået i Finland mot sør, men er likevel ikke oppdemningen rundt.[2] Salpausselkä-ryggene skifter i bredde fra å være ganske smale til å være kilometerbrede, plane platåer, opp til 80 m høye.[3] Moreneryggene har de fleste steder en høyde på 20–30 m.[2]
Ved Hiidenvesi i Vichtis reiser Första Salpausselkä seg til litt over 80 m.o.h. samt noe over 70 meter over Lojo sjö og Vesijärvi i Lojo og Lahtis.[2] Andre Salpausselkä kjennes i sydvestre del av skjærgården som sandområder på Hitisøyene og på Örö.[2]
Historie og beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Salpausselkä ble dannet for 12 250–11 590 år siden, i kvartærperioden, og er i Finland de største og mest iøynefallende avsetninger fra denne tiden.[3][4] De ble skapt i en omtrent 200 år lang stagnasjonsperiode i istidens slutt, da innlandsisens kant ble stående på samme sted i et par hundre år.[2][4] Første Salpausselkä ble dannet for 12 250–12 050 år siden.[4] Andre Salpausselkä ble dannet for 11 790–11 590 år siden.[4] I vest og i øst går de to åsryggene sammen til en rygg.[3]
En i sør og sørvestre Finland avsatt Tredje Salpausselkä (S.III) kan identifiseres.[2][4] Denne fremstår ikke regelmessing mellom Kimitoön og Tavastehus.[2] Den tredje stängselåsen ble dannet for 11 400–11 300 år sedan.[4]
Salpausselkä er en del av de sammenhengende israndavsetningene som mot vest fortsetter som Mellomsvenske israndsone i Sverige og i Norge Raet. Disse endemorenene fortsetter langs kysten helt til Nord-Norge, og danner en stor ring.[3]
Kilder[rediger | rediger kilde]
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ "Päijänne-Tavastland". Arkivert 22. april 2009 hos Wayback Machine. Byggnadsarv.fi. Läst 19 februari 2013.
- ^ a b c d e f g h Salpausselkä; Uppslagsverket Finland
- ^ a b c d e f Nationalencyklopedins Internettjänst.[død lenke]
- ^ a b c d e f g «Jäätikköjokimuodostumat». Geologian tutkimuskeskus. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 6. oktober 2007.