Salangtunnelen
| Salangtunnelen | |||
|---|---|---|---|
 Nord-innslaget til tunnelen. | |||
| Andre navn | (lokalt: تونل سالنگ, Tūnel-e Sālang) | ||
| Sted | Parvan | ||
| Strekning | (A76) | ||
| Åpnet | 1964 | ||
| Lengde | 2 600 m | ||
| Høydemeter | 3400 moh. | ||
| Trafikk | 1000 | ||
 Salangtunnelen 35°19′19″N 69°01′37″Ø | |||
Salangtunnelen (persisk: تونل سالنگ, Tūnel-e Sālang) er en 2,6 km lang veitunnel som går under Salangpasset i fjellkjeden Hindu Kush i Afghanistan. Tunnelen forbinder Charikar og Kabul med Mazwr-e Sharif og Termez, og er den viktigste nord-sør-forbindelsen i Afghanistan. Den ligger ca. 3400 meter over havet[1], og er med det en av verdens høyestliggende veitunneler. Salangtunnelen har en bredde og høyde på 7 meter. Ca. 1000 kjøretøyer passerer gjennom den pr. dag.
I 1955 signerte Afghanistan og Sovjetunionen en avtale om at landene sammen skulle utvikle Salangveien, i utgangspunktet over det 3878 meter høye Salangpasset. Salangtunnelen åpnet i 1964 og ga helårsforbindelse fra Nord-Afghanistan og Sovjetunionen til Kabul. Tunnelen var den høyest beliggende veitunnelen i verden fram til 1973, da Eisenhowertunnelen i Rocky Mountains i USA åpnet.
Ulykker[rediger | rediger kilde]
Under Den afghansk-sovjetiske krig (1979–1989) var Salangtunnelen en viktig militær forbindelse til Sør-Afghanistan, men også et utsatt punkt for bakholdsangrep fra Mujahedin. 3. november 1982 omkom anslagsvis 64 sovjetiske soldater og 112 afghanere[2] i en brann i tunnelen. Sannsynligvis etter en kollisjon eksploderte en tankbil, og brannen spredde seg til en militærkolonne.
Etter at Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1989, forfalt Salangtunnelen på grunn av manglende vedlikehold. Under krigføringen mellom Nordalliansen og Taliban i 1997–98 ble tunnelportalene og ventilasjonsanlegget ødelagt, og den mørke tunnelen kunne deretter bare passeres til fots. Etter dette måtte biltransport ta en 300 km lang omvei, og transport mellom Kabul og Nord-Afghanistan tok 72 timer mot 10 timer da tunnelen var åpen. Etter at Taliban var slått, ble tunnelen satt i stand igjen av mannskaper fra blant annet Afghanistan, USA, Russland og Frankrike, og tunnelen ble gjenåpnet 19. januar 2002.
6. februar 2002, bare noen uker etter gjenåpningen, førte snøras vet tunnelens søndre åpning til at flere hundre mennesker ble innestengt i tunnelen. De fleste ble reddet, men flere mennesker frøs ihjel eller omkom på grunn av eksosforgiftning.
I februar 2010 omkom minst 28 mennesker etter at det gikk snøras på begge sider av Salangtunnelen. Enkelte av de omkomne døde av eksosforgiftning eller frøs ihjel i biler som var innestengt i tunnelen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tunnelåpningene ligger på 3360 og 3363 moh. Se The World's Longest Tunnel Page: Highest Tunnels Arkivert 16. april 2021 hos Wayback Machine..
- ^ Anslaget over omkomne varierer mellom ulike kilder.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bilde av Nord-innslaget til tunnelen.
- Bilde av Sør-innslaget til tunnelen.
- BBC: Afghanistan tunnel avalanches kill 28 in Hindu Kush (9. februar 2010)
- BBC: Resurrection for Afghan tunnel (18. desember 2001)
- USAID: Opening the Salang Tunnel
- Storbritannias Forsvarsdepartement: Pictures from ISAF: aid efforts after Salang Tunnel avalanche – 6/7 February (2002)
- The World's Longest Tunnel Page: The Road to Salang Tunnel Arkivert 5. juni 2012 hos Wayback Machine. (2002)
- BBC: Inside the Salang Tunnel (21. januar 2002)
- BBC: Eyewitness: Crumbling Afghan lifeline (8. august 2002)