Sakarja, far til Johannes

Sakarias' bebudelse. Fragment av et russisk ikon.

Sakarja skriver ned sin sønns navn. Freske av Domenico Ghirlandaio i Cappella Tornabuoni i Santa Maria Novella i Firenze.

Sakarja (hebraisk: זכריה Zəḵaryāh; gresk: Ζαχαρίας, på norsk også kalt Sakarias) er i Det nye testamente faren til Døperen Johannes. Lukasevangeliet er den eneste boken i Bibelen der han nevnes. Han mottok en profetisk visjon av erkeengelen Gabriel som fortalte for ham om Johannes' forestående fødsel. Deretter ble Sakarias stum, men han ble fylt av profetiske ord da Johannes skulle navngis.

Sakarias var gift med Elisabet. Sakarias var prest i tempelet i Jerusalem. Ingen barn hadde han og hans hustru fått og det var en stor sorg for dem begge. Men en dag kom engelen Gabriel til Sakarias og sa at han skulle bli far. Sakarias uttrykte tvil om budskapet, og engelen kunngjorde da at Sakarias skulle forbli stum helt til barnet var født. Sakarias' stumhet skulle være et tegn på at erkeengelen Gabriels ord var sanne.

Sakarjas lovsang

Sakarjas lovsang, eller Benedictus, etter åpningsordene Benedictus Dominus («Lovet være Herren»), er en bibelsk salme som står i åpningskapittelet i Evangeliet etter Lukas.

Benedictus Dominus er høydepunktet i laudes, tidebønnen om morgenen. Tidlig i middelalderen var Benedictus Dominus lest eller sunget på det sted i den franske messe der Gloria in Excelsis deo senere fikk fast plass.

Mange komponister har skrevet musikk til Benedictus Dominus. Betegnelsen «Benedictus» kan for øvrig også vise til Benedictus qui venit, som er de innledende ordene i den latinske versjonen av Markusevangeliets kapittel 11, vers 9.

Litteratur

• (de) Christoph Schmitt: «Zacharias» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 17, Herzberg 2000, ISBN 3-88309-080-8, sp. 1577–1578.
• Martin Hasitschka: Zacharias. I: Josef Hainz o. a. (utg.): Personenlexikon zum Neuen Testament. Patmos, Düsseldorf 2004, ISBN 3-491-70378-6, S. 313 f.