Saint George Island (Alaska)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Saint George Island
Del av Saint George Island, med havnen og flyplassen sør på øya
Del av Saint George Island, med havnen og flyplassen sør på øya
Geografi
PlasseringBeringhavet
ØygruppePribilof Islands
Areal70[1] km²
Høyeste punkt303[2]
Administrasjon
USA USA
DelstatAlaska Alaska
Største bosetningSt. George
Demografi
Befolkning100 (per estimat 2013[3])
Befolkningstetthet1,43 per km²
Plassering
Saint George Island ligger i Alaska
Saint George Island (Alaska)
Saint George Island
Saint George Island (Alaska)
56°35′00″N 169°35′00″VKoordinater: 56°35′00″N 169°35′00″V

Saint George Island, er den nest største øya i øygruppa Pribilof i Beringhavet. Øya er en del av statistikkområdet Aleutians West i den amerikanske delstaten Alaska, og den ligger 490 kilometer vest for fastlandet og 63 kilometer sørøst for naboøya Saint Paul.[4]

Øya har 100 innbyggere (2013) som er konsentrert i byen St. George nordøst på øya. 92 prosent av befolkningen er urfolk, i all hovedsak aleuter og en liten andel inuitter. (2000).[5] Saint George var ubebodd da den ble oppdaget av russeren Gavriil Pribilof i juni 1786.[5] Øya har navn etter Pribilofs skip, «Sveti Georgij».[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Amiq Institute, Pribilof Islands. Besøkt 3. september 2014 (en)
  2. ^ Geology and Petrology of the Pribilof Islands, Alaska, av Tom F. W. Barth. Investigation of Alaskan Volcanoes. United States Goverment Printing Office, Washington 1956. Side 102. Besøkt 5. september 2014. (en)
  3. ^ United States Census Bureau, Annual Estimates of the Resident Population for Incorporated Places: April 1, 2010 to July 1, 2013. Alaska. Besøkt 3. september 2014 (en)
  4. ^ Avstanden fra Cape Newenham på Alaskas fastland til Saint Georges østligste punkt, og fra Saint Pauls sørligste til Saint Georges nordvestligste punkt. Mål gjort i Google Maps.
  5. ^ a b c National Oceanic and Atmospheric Administration, Community Profiles for North Pacific Fisheries-Alaska. Utgitt i desember 2005. Side 370-373. Besøkt 5. september 2014. (en)