Asteroidespektralklasser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra SMASS)
Hopp til navigering Hopp til søk

Asteroider blir tildelt en spektralklasse basert på emisjonsspekter, farge og noen ganger albedo. Disse klassene antas å samsvare med sammensetningen av asteroidens overflate. For små asteroider som ikke er lagdelte (differensierte) antas sammensetningen av overflaten å være lik asteroidens indre, mens man for større asteroider som 1 Ceres og 4 Vesta vet at de er differensierte.

Dagens klassifisering[rediger | rediger kilde]

Dagens klassifisering ble påbegynt av Clark R. Chapman, David Morrison og Ben Zellner i 1975[1] med tre kategorier: C for mørke og karbonrike objekter, S for steinete (silikatrike) objekter, og U for de som ikke passet inn i kategoriene C or S. Denne klassifiseringen har siden blitt utvidet og klargjort.

Det finnes for tiden flere klassifiseringssystemer i bruk[2], og selv om de etterstreber en gjensidig overensstemmelse så er ganske mange asteroider sortert i forskjellige klasser av de forskjellige klassifiseringssystemene. Dette skyldes av hvert system bruker forskjellige kriterier for sin klassifisering. De to mest vanlig brukte klassifiseringene er beskrevet under:

Tholens klassifisering[rediger | rediger kilde]

Det mest vanlig brukte klassifiseringssystemet i mer enn et tiår har vært det som David J. Tholen først introduserte i 1984. Denne klassifiseringen ble utviklet på bakgrunn av bredbåndspektra (mellom 0,31μm og 1,06μm) innsamlet under Eight-Color Asteroid Survey (ECAS) på 1980-tallet, i kombinasjon med albedo-målinger[3] Det opprinnelige oppsettet var basert på 978 asteroider.

Dette systemet omfatter 14 typer, hvorav de fleste asteroidene havner i en av tre brede kategorier, og flere mindre typer, som er som følger (med de største type-eksemplene i parentes):

  • C-type asteroider mørke karbonrike objekter, herunder flere sub-typer:
    • B-type asteroide (2 Pallas)
    • F-type asteroide (704 Interamnia)
    • G-type asteroide (1 Ceres)
    • C-type asteroide (10 Hygiea), det gjenværende flertallet av «standard» C-type asteroider. Denne gruppen omfatter rundt 75% av alle asteroider.
  • S-type asteroider (15 Eunomia, 3 Juno) silikatrike (dvs steinete) objekter. Denne klass omfatter rundt 17% av asteroidene.
  • X-type asteroider

De mindre klassene:

Objekter har noen ganger blitt tildelt en kombinert type, som for eksempel CG, i tilfeller hvor deres egenskaper har samsvart med en kombinasjon av hva som er typisk for flere klasser/typer.

SMASS klassifisering[rediger | rediger kilde]

Dette er en nyere klassifisering som ble introdusert av Schelte J. Bus og Richard P. Binzel i 2002, basert på Small Main-Belt Asteroid Spectroscopic Survey (SMASS), som omfattet 1447 asteroider.[4] Denne undersøkelsen produserte spektra med langt høyere oppløsning enn ECAS, og var dermed i stand til å løse mange flere smale spektrale trekk. Det ble imidlertid observert innen et smalere bånd av bølgelengder (0.44μm til 0.92μm), og albedo ble heller ikke vurdert. Asteroidene ble sortert i 24 typer, og det ble så langt som mulig søkt å holde seg til Tholens klassifisering, gitt forskjellene i data. Flertallet av himmellegemene faller igjen innen de tre brede kategoriene C, S, og X, med noen få uvanlige objekter kategorisert i flere mindre typer:

  • C-gruppen av karbonrike objekter, inkludert:
    • B-type asteroider, som stort sett overlapper Tholens B- og F-type asteroider.
    • C-type asteroider, de mest «typiske» ikke-B karbonrike objektene.
    • Cg Ch Cgh, noe beslektet med Tholens G-type.
    • Cb, overgangstyper mellom C- og B-typene.
  • S-gruppen av silikatrike (steinete) objekter, inkludert:
    • A-type asteroider
    • Q-type asteroider
    • R-type asteroider
    • K-type asteroider, en ny kategori (181 Eucharis, 221 Eos)
    • L-type asteroider, en ny kategori (83 Beatrix)
    • S-type asteroider, de mest «typiske» objektene i S-gruppen.
    • Sa, Sq, Sr, Sk, og Sl, overgangstyper mellom vanlig S og de andre typene i gruppen.
  • X-gruppen av hovedsakelig metalliske objekter, inkludert:
    • X-type asteroider, de mest «typiske» objektene i X-gruppen, inkludert objekter klassifisert av Tholen som M-, E- eller P-type.
    • Xe, Xc, og Xk, overgangstyper mellom vanlig X og typene som samsvarer med den andre bokstaven.
  • T-type asteroider
  • D-type asteroider
  • Ld-type asteroider, en ny type med mer ekstreme spektrale særtrekk enn L-typen
  • O-type asteroid, en liten kategori (3628 Boznemcová)
  • V-type asteroider

Et betydelig antall små asteroider havnet i kategoriene Q-, R- og V-type, som hos Tholen var representert med et enkelt objekt i hver kategori. I SMASS-klassifiseringen blir hver asteroide bare tildelt en enkelt type.

Noen få jordnære objekt har spektra som skiller seg sterkt from alle SMASS-klassene. Dette er antagelig fordi disse objektene er mye mindre enn de som observeres i Hovedbeltet, og de kan dermed ha yngre og mindre omformede overflater, eller være sammensatt av en mindre variert miks av mineraler.

Vurdering[rediger | rediger kilde]

Disse klassifiseringssystemene forventes å bli utviklet videre og/eller erstattet etterhvert som forskningen på området gjør framskritt. For tiden er imidlertid spektralklassifiseringen basert på de to ovennevnte grovoppløste spektroskopiske undersøkelsene fra 1990-tallet fremdeles standard. Forskerne har ikke klart å bli enige om et bedre system, hovedsakelig på grunn av vanskelighetene med å framskaffe detaljerte målinger som er konsistente for et stort utvalg av asteroider (dvs spektra med bedre oppløsning, og ikke-spektrale data som tetthet ville være til stor hjelp).

De tre hovedgruppene av asteroider antas å være beslektet med de tre typene av meteoritter:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ C. R. Chapman, D. Morrison, and B. Zellner Surface properties of asteroids: A synthesis of polarimetry, radiometry, and spectrophotometry, Icarus, Vol. 25, pp. 104 (1975)
  2. ^ S. J. Bus, F. Vilas, and M. A. Barucci Visible-wavelength spectroscopy of asteroids in Asteroids III, pp. 169, University of Arizona Press (2002).
  3. ^ D. J. Tholen Asteroid taxonomic classifications in Asteroids II, pp. 1139-1150, University of Arizona Press (1989).
  4. ^ S. J. Bus and R. P. Binzel Phase II of the Small Main-belt Asteroid Spectroscopy Survey: A feature-based taxonomy, Icarus, Vol. 158, pp. 146 (2002).