S-Bahn Rhein-Main
S-Bahn Rhein-Main utgjør sammen med Rhein-Main-områdets regionalbaner, Frankfurts undergrunnsbane (U-Bahn), Frankfurts sporvogner og busser regionen Frankfurts offentlige transportnett.
S-Bahn-nettet består av 111 stasjoner, og har et totalt nett på 303 km med over 127 millioner passasjerer per år.[1] Det er organisert radialt, med Frankfurt am Main som sentrum, der det bindes sammen av Citytunnel Frankfurt, den sentrale fellesstrekningen. Samkjøringen av kollektivtrafikken i regionen blir organisert av Rhein-Main-Verkehrsverbund.[2]
Linjer[rediger | rediger kilde]
| Linje | Strekning |
|---|---|
S-Bahn-linje 1 
|
Wiesbaden – Kastel - Frankfurt-Höchst – Frankfurt Hauptbahnhof – Citytunnelen – Offenbach Ost - Rodgau |
S-Bahn-linje 2 
|
Niedernhausen – Frankfurt-Höchst – Frankfurt Hauptbahnhof – Citytunnelen – Offenbach Ost - Dietzenbach |
S-Bahn-linje 3 
|
Bad Soden am Taunus - Frankfurt (Main) Westbahnhof - Frankfurt Hauptbahnhof - Citytunnelen - Südbahnhof - Langen - Darmstadt |
S-Bahn-linje 4 
|
Kronberg – Frankfurt-West - Frankfurt Hauptbahnhof - Citytunnelen - Südbahnhof - Langen |
S-Bahn-linje 5 
|
Friedrichsdorf – Bad Homburg – Frankfurt-West - Frankfurt Hauptbahnhof - Citytunnelen - Südbahnhof |
S-Bahn-linje 6 
|
Friedberg – Frankfurt-West - Frankfurt Hauptbahnhof - Citytunnelen - Südbahnhof |
S-Bahn-linje 7 
|
Riedstadt-Goddelau – Groß-Gerau – Stadion – Frankfurt Hauptbahnhof |
S-Bahn-linje 8 
|
Wiesbaden – Mainz – Bischofsheim – Frankfurt lufthavn – Stadion – Frankfurt Hauptbahnhof – Citytunnelen – Offenbach Ost - Hanau |
S-Bahn-linje 9 
|
Wiesbaden – Kastel – Bischofsheim - Frankfurt lufthavn – Stadion – Frankfurt Hauptbahnhof – Citytunnelen – Offenbach Ost - Hanau |
Mai 2015 ble det besluttet å forlenge linje S5 fra Friedrichsdorf til Usingen. Strekningen er under anlegg. Opprinnelig var det er planlagt å ta strekningen i bruk høsten 2019,[3] et tidspunkt for drtiftsstart vil bli offentliggjordt i løpet av 2023.[4] En ny strekning mellom Frankfurt-Konstablerwache og Hanau er under planlegging.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «S-Bahn Rhein-Main: Wir über uns». Deutsche Bahn AG. Arkivert fra originalen 23. juni 2010. Besøkt 28. juni 2010.
- ^ «Der Rhein-Main-Verkehrsverbund». RMV. 2016. Besøkt 29. september 2016.[død lenke]
- ^ «Nordmainische S-Bahn kommt wieder ein Schrittchen voran». Hessenschau.de. 19. september 2016. Arkivert fra originalen 21. september 2016. Besøkt 19. september 2019.
- ^ «Elektrifizierung verzögert sich». Hessenschau.de. 27. juni 2023. Besøkt 22. april 2024.
- ^ «Nordmainische S-Bahn kommt wieder ein Schrittchen voran». Hessenschau.de. 19. september 2016. Arkivert fra originalen 21. september 2016. Besøkt 19. september 2019.