Sébastien Lecornu
| Sébastien Lecornu | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. juni 1986[1][2] Eaubonne[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | French university master (studieretning: offentlig rett)[3] | ||
| Utdannet ved | Université Panthéon-Assas[3] Établissement Saint-Adjutor | ||
| Far | Jean-Pierre Lecornu | ||
| Mor | Martine Lecornu | ||
| Parti | Union pour un mouvement populaire (2004–2015) Les Républicains (2015–2017) Renaissance (2016–) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Ridder av Ordenen for landbruksfortjenester (2012)[4][5]
Storoffiser av Sedertreordenen (2021) Order of the Star of Mohéli Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2017)[6] 2. klasse av Ukrainas fortjenstorden[7] Order of Honour (2025)[8] Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2024)[9] Kommandør av 1. grad av Dannebrog Sheik Zayeds orden Ridder av Den hellige Carls orden Kommandør av Løveordenen Kommandør av Nordstjerneordenen Æresordenen | ||
| Nettsted | www | ||
Sébastien Lecornu (født 1986) er en fransk politiker som har vært landets statsminister siden 10. oktober 2025.[10] Han ble innsatt som statsminister 9. september 2025,[11] men søkte og fikk innvilget avskjed 6. oktober,[12] for så å bli satt inn igjen fire dager senere.[10]
Fra 20. mai 2022 var han Frankrikes forsvarsminister.[13]
Lecornu representerte partiet Les Républicains fram til 2017, da han byttet til La Republique en Marche!, som endret navn til Renaissance samme år.
Han var president i departementsrådet for departementet Eure fra 2015 til 2017, da han ble utnevnt til statssekretær i økologidepartementet, som ble ledet av statsråd Nicolas Hulot. Der fikk Lecornu særlig ansvar for saker knyttet til energi og atomkraft. Den 16. oktober ble han utnevnt til minister for lokalstyre, en statsrådpost som var underlagt minister for territoriell utvikling Jacqueline Gourault.[14] Den 14. januar 2019 ble han sammen med Emmanuelle Wargon utnevnt til å lede «den store nasjonale debatten», som ble etablert for å få landet ut av den nasjonale krisen rundt protestene fra «Gule vester-bevegelsen».[15]
Han var minister for Frankrikes oversjøiske territorier fra juli 2020 til mai 2022, da president Emmanuel Macron utnevnte ham til forsvarsminister i Élisabeth Bornes regjering. Han etterfulgte Florence Parly som forsvarsminister.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Nasjonale
[rediger | rediger kilde]
– Storkors av Den nasjonale fortjenstorden (2026)[a]
– Ridder av Ordre du Mérite Agricole (2012)[17]
– Ridder av Order of Arts and Letters (2017)[18][17]
– Médaille de la Défense nationale, bronse m/spenne Gendarmerie nationale (2015)[17]
– Médaille des services militaires volontaires, sølv (2017)[17]
– Médaille d'honneur de l'engagement ultramarin, gull (2022)[17]
Utenlandske
[rediger | rediger kilde]
– Kommandør av 1. grad av Dannebrog, Danmark[17]
– Sheik Zayeds orden, De forente arabiske emirater[17]
– Kommandør av Mohelistjerneordenen, Komorene (2021)[17]
– Storoffiser av Sedertreordenen, Libanon (2021)[17]
– Æresordenen, Moldova (2025)[19]
– Ridder av Den hellige Carls orden, Monaco (2023)[20][17]
– Kommandør av Løveordenen, Senegal[17]
– Kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen, Sverige (2024)[21][17]
– Storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Tyskland (2024)[17]
– Ⅱ. klasse av Fortjenstordenen, Ukraina (2023)[17]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 GeneaStar, GeneaStar person-ID lecornus[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Frankrikes representantregister av 9. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 www.liberation.fr[Hentet fra Wikidata]
- ↑ publisert i Bulletin officiel des décorations, médailles et récompenses, utgitt 24. januar 2013[Hentet fra Wikidata]
- ↑ NOR AGRU1233444A, utgitt 28. mars 2012[Hentet fra Wikidata]
- ↑ NOR MCCA1705191A, utgitt 23. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Volodymyr Zelenskyy meets with Minister of the Armed Forces of France — Official website of the President of Ukraine», verkets språk engelsk, besøkt 11. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «DECRET Nr. 100 din 07-03-2025 privind conferirea „Ordinului de Onoare” domnului Sébastien LECORNU», utgitt 7. mars 2025, besøkt 24. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.bundespraesident.de[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Stoltze, Kaspara (10. oktober 2025). «Sébastien Lecornu utnevnt som statsminister i Frankrike – igjen». NRK. Besøkt 10. oktober 2025.
- ↑ NRK (9. september 2025). «Sebastien Lecornu ny statsminister i Frankrike». NRK. Besøkt 10. oktober 2025.
- ↑ Farah, Fathia Mahmoud (6. oktober 2025). «Frankrikes nyutnemnde statsminister går av». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 10. oktober 2025.
- ↑ NTB Nyheter (20. mai 2022). «Macron utnevner nye utenriks- og forsvarsministre». www.vl.no. Besøkt 10. oktober 2025.
- ↑ «Remaniement : Sébastien Lecornu promu ministre des Collectivités territoriales - ici». ici, le média de la vie locale (på fransk). 16. oktober 2018. Besøkt 10. oktober 2025.
- ↑ «Ce qu’il faut savoir sur le débat national» (på fransk). 14. januar 2019. Besøkt 10. oktober 2025.
- ↑ «Article R164 - Code de la Légion d'honneur, de la Médaille militaire et de l'ordre national du Mérite». Journal officiel de la République française (på fransk). 21. november 2018. Besøkt 24. mars 2026.
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 «Sébastien Lecornu». defense.gouv.fr. 2. juni 2022. Arkivert fra originalen 3. juni 2025. Besøkt 14. juli 2022.
- ↑ Arrêté du 23 mars 2017 portant nomination et promotion dans l'ordre des Arts et des Lettres. NOR : MCCA1705191A
- ↑ «DP100/2025». www.legis.md (på rumensk). Arkivert fra originalen 10. april 2025. Besøkt 10. oktober 2025.
- ↑ «Ordonnance Souveraine No. 10.188 du 17 novembre 2023 portant promotions ou nominations dans l'Ordre de Saint-Charles». Journal de Monaco (på fransk). 24. november 2023. Arkivert fra originalen 24. november 2023. Besøkt 29. oktober 2024.
- ↑ «Emmanuel Macron en Suède: les images du dîner d'État avec le roi Carl XVI et la reine Silvia». BFMTV (på fransk). 31. januar 2024. Arkivert fra originalen 31. januar 2024. Besøkt 31. januar 2024.
