Hopp til innhold

Rørosmartnan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åpningen av Rørosmartnan 20. februar 2007, hvor forbøndene kjører over Hyttelva og inn på Malmplassen foran den gjenoppbyde Smelthytta.
Fra Kjerkgata under Rørosmartnan

Rørosmartnan er et årlig markeds- og kulturarrangement i Røros som finner sted fra den nest siste tirsdagen i februar og varer til den påfølgende lørdagen.[1]

Normalt kommer det mellom 70 000 og 80 000 besøkende, og markedet er derfor viktig for Røros[2]. På åpningsdagen kommer det omtrent 80 hestesleder med besøkende fra Sverige og fjellbygdene omkring.

Bakgrunn/historie.

[rediger | rediger kilde]

Røros Kobberverk hadde opprinnelig monopol på all handel i Bergstaden. På 1700-tallet sluttet de å håndheve dette monopolet, ettersom det var umulig å stoppe den frie omsetningen av varer. I 1801 fikk noen få kjøpmenn på Røros tillatelse til å drive med handel, mot avgift. Men den ulovlige handelen på Røros økte bare. I 1842 ble det slutt på kjøpmennenes handelsprivilegier, noe som var meningsløst når til og med verkseierne handlet på si. Etter mange års press fra Røros kommune til Indredepartementet ble den første Rørosmartna avholdt i 1854.

Markedet har en historisk bakgrunn fra en kongelig resolusjon fra 1853:[3]

"Fra 1854 skal det i Røros holdes et marked som begynner neste siste tirsdag i februar måned og varer til den påfølgende fredag."

I 1855 ble markedet besøkt av noen tusen mennesker, stort sett fra de nærmeste distriktene, i tillegg til Gudbrandsdalen, Hedmark og Sverige. Eksempler på varer som ble omsatt var skinn, korn og mel, fisk, lin og hester[4]. Fordi så mange mennesker kom, fant myndighetene det nødvendig å ha militæret til stede som ordensvakt[5].

Utvikling.

[rediger | rediger kilde]

Det eksisterte et naturlig grunnlag for Rørosmartna i regionen, da folk kom for å kjøpe og selge sine produkter, noe som ga et verdifullt bidrag til økonomien. Av den grunn utviklet Rørosmartna seg av seg selv den første tiden, uten planlegging og regulering[6]. Fra tidlig av eksisterte det markedsavgift som selgerne måtte betale. Det var politiets oppgave å kreve inn avgiften, noe som kan betegnes som en organiserende funksjon. Ekstra vakthold var nødvendig for å opprettholde ro og orden under martnan, og vaktene ble finansiert gjennom avgiftene.

Men handelen på Rørosmartna var dalende omtrent rundt 1874, og etter en søknad ble det ved kongelig resolusjon bestemt 29. februar 1877 at martnan skulle oppheves fra og med 1878[7][8]. Mange mente også at åpningen av Rørosbanen ville gjøre Rørosmartna overflødig, men jernbanen førte derimot til en oppsving for martnan ved å tiltrekke seg flere mennesker og varer fra nye kanter, og en ny resolusjon vedtok at den tidligere resolusjonen om nedleggelse ikke skulle tre i kraft[9][10]. Etter hvert så man at organiseringsforholdene endret seg da det lokale næringslivet fikk større interesse i Rørosmartna. Først etter andre verdenskrig oppsto det en form for martnaskomité som planla arrangementet. Det var blant annet noen medlemmer av Røros Kjøpmannsforening som gikk sammen[11].

Interessen for Rørosmartna var igjen dalende utover 1960-tallet, men deretter tok Røros Turist- og Reiselivslag (nå Opplev Røros AS) over hele arrangementet med flere representanter fra handelsstanden og kommunen, og fikk sakte men sikkert interessen for arrangementet tilbake.[12] Generalen for martnaskomiteen heter Lillian Sandnes, og har jobbet med arrangementet i over 20 år[13]

Utvikling i det 21. århundre.

[rediger | rediger kilde]

Rørosmartna har vokst siden den kongelige resolusjonen, slik at lørdag også har blitt martnasdag. Siden da har det blitt handlet med alle slags varer, og det har blitt flere og flere salgsboder for hvert år. Inne på kafeer og lokaler spilles det gammeldansmusikk fra tidlig på dagen til sent på natta.

I 2015 ble det gjort en uoffisiell beregning av antall besøkende, og arrangørene antok at så mange som 80 000 mennesker hadde besøkt Rørosmartna fra 17. til 21. februar det året.

Åpningsseremoni.

[rediger | rediger kilde]

Rørosmartnan har ofte hatt prominente gjester til å holde åpningstalen.

År Person Rolle
2025 Trygve Slagsvold Vedum (planlagt)[14] Norges finansminister
2024 Jonas Gahr Støre Norges statsminister
2023 Tore O. Sandvik Fylkesordfører i Trøndelag fylke 2018–2023
2022 Avlyst på grunn av covid-19
2021 Avlyst på grunn av covid-19
2020 Iselin Nybø Norges næringsminister
2019 Hanna Geiran Riksantikvar 2018 - d.d
2018 Axel Wernhoff Sveriges ambassadør i Norge 2014 - 2018
2017 Linda Hofstad Helleland Norges kulturminister 2015 - 2018
2016 Cathrine Pia Lund Direktør for merkevaren Norge
2015 Tine Sundtoft Statsråd
2014 Hans Vintervold Ordfører i Røros kommune
2013 Torbjørn Røe Isaksen Stortingsrepresentant for Høyre
2012 Per Edgar Kokkvold Journalist og generalsekretær i Norsk Presseforbund
2011 Erling Aas-Eng Ordfører i Tolga kommune
2010 Jørn Holme Riksantikvar 2009 - 2018
2009 Heidi Sørensen Statssekretær i Miljødepartementet 2007 - 2012
2008 Åse Kleveland Tidligere kulturminister i Norge 1990 - 1996
2007 Tore O. Sandvik Fylkesordfører i Sør-Trøndelag fylke 2003 - 2018
2006 Eva Zätterlund Medlem av Forbonden Kløvsjø
2005 Jens Stoltenberg Arbeiderpartiets parlamentariske leder 2001 - 2005
2004 Marvin Wiseth konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Sparebank 1 SMN
2003 Kåre Gjønnes Fylkesmann for Sør-Trøndelag fylke
2002 Thorbjørn Berntsen Tidligere miljøvernminister 1990 - 1997
2001 Paul Ottar Haga Norsk skuespiller
2000 Stephan Tschudi-Madsen Riksantikvar 1978 - 1991

Referanser

[rediger | rediger kilde]

[15]

  1. ^ «Program». rorosmartnan.no (på norsk). Besøkt 1. oktober 2024. 
  2. ^ Kleven, Rita (21. februar 2015). «80.000 besøkende på Rørosmartnan». NRK. Besøkt 1. oktober 2024. 
  3. ^ «Historien». rorosmartnan.no (på norsk). Besøkt 1. oktober 2024. 
  4. ^ «Historien». rorosmartnan.no (på norsk). Besøkt 1. oktober 2024. 
  5. ^ «Rørosmartnan - Bergstaden Røros og Kobberverket». www.bergstaden.org. Besøkt 1. oktober 2024. 
  6. ^ Lien, Steinar (1976). Rørosmartnan - en lokal kulturtradisjon. 
  7. ^ «Martna før i tiden - Bergstaden Røros og Kobberverket». www.bergstaden.org. Besøkt 1. oktober 2024. 
  8. ^ Lien, Steinar (1976). Rørosmartnan - en lokal kulturtradisjon. 
  9. ^ «Martna før i tiden - Bergstaden Røros og Kobberverket». www.bergstaden.org. Besøkt 1. oktober 2024. 
  10. ^ Lien, Steinar (1976). Rørosmartnan - en lokal kulturtradisjon. 
  11. ^ Lien, Steinar (1976). Rørosmartnan - en lokal kulturtradisjon. 
  12. ^ «Historien». rorosmartnan.no (på norsk). Besøkt 1. oktober 2024. 
  13. ^ Langseth, Marit (16. februar 2020). «(+) Odelsjenta som ble martnasgeneral». www.fjell-ljom.no. Besøkt 10. oktober 2024. 
  14. ^ «Finansminister Trygve Slagsvold Vedum åpner Rørosmartnan 2025» (PDF). 9. oktober 2024. Besøkt 17. oktober 2024. 
  15. ^ Rørosmartnan - Markedsdager.no, 17 oktober 2024

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata